Hvorfor jeg sluttet å amme

Som jeg skrev i gårsdagens blogginnlegg har jeg så og si sluttet og amme. Det er tre dager siden jeg ammet sist. 

Grunnen til at jeg valgte å slutte å amme var rett og slett fordi at jeg kjente det var på tide for meg. Leo var så glad i pupp at han ikke var interessert i noe annet. Ikke grøt, middag, frukt, ingenting! Kun melk. Nå som han snart er 10 måneder gammel ble han ikke skikkelig mett på bare melken min lengre, derfor måtte jeg amme hele tiden. Og hver gang vi prøvde å gi ham noe som ikke var melk var det en kamp for å få ham til å åpne opp munnen sin og spise det. Jeg var også veldig låst til hjemmet, og kjente på et stort stress hver gang jeg var på trening eller generelt ute av huset. Jeg følte at jeg måtte være rundt Leo hele tiden og klarte aldri slappe helt av hvis jeg var borte fra ham.

Etter en kveld der Leo hadde vekket meg seks ganger på en natt for å amme så sa jeg til Kai: ” nå orker jeg ikke mer.. Nå er vi nødt til å gjøre noe.” Ikke bare var jeg utrolig sliten men Leo var også nødt til å lære seg å spise noe annet enn melk uten at det skulle være en så stor utfordring.

Da ble vi enige om at Kai skulle ta ham et par netter for å prøve å få han til å ta morsmelkerstatning i flaske. Leo har nektet å ta flaske helt siden han ble født. Kai hadde akkurat fått pappa-permisjon, så timingen var perfekt. Grunnen til at Kai var den som tok den kampen er fordi Leo forbinder meg og lukten min med å amme, så jobben hadde nok blitt mye tøffere skulle jeg ha gjort den. Pluss at helt ærlig, jeg var så utslitt.

Vi flyttet først Leo inn på eget soverom. Han har sovet i krybben sin inne hos oss ved siden av meg, helt siden han ble født. Jeg hadde ikke sovet skikkelig på over 1 år. Jeg sov utrolig dårlig i flere måneder da jeg var gravid også, derfor var det en fryd å endelig få sove uavbrutt en natt igjen.

Kai holdt på i to netter med å prøve å få Leo til å ta flaske, mens jeg ammet så lite som mulig på dagene. Den andre natta tok Leo endelig flasken, og har drukket fra den siden. Jeg gikk med mye spreng de første dagene, og kunne i teorien latt være å trappe ned på ammingen så brått, men jeg følte nesten det var et must i vårt tilfelle for det kjentes ut som om det var det eneste som kom til å gjøre at Leo ville ta flasken.

Så, etter de to nettene og en nesten bråslutt, kjente jeg at det ble litt mye på en gang for meg. Jeg savnet å samsove med Leo, ha ham inne på vårt rom og amme, for det er super koselig! Det er ikke det. Det bare satte en stopper for så mye annet. Jeg følte meg så stuck og låst. Leo hadde ikke rutiner, han ammet hver andre time og vi fikk ham ikke i seng for å sove om natta før vi selv la oss.

Derfor kjente jeg på meg at jeg fortsatt ville ha en amme-økt til dagen, og det tror jeg var godt for både meg og Leo i begynnelsen. Vi fikk fortsatt den nærheten, i tillegg til at alt det andre falt på plass.

Nå spiser Leo masse! Han spiser alt egentlig. Middag, grøt, frukt, ja! Han har blitt så matglad! Åh, jeg blir så glad når jeg tenker over det. Endelig liksom. Vi legger han kl 19.00 med en flaske MME, gir ham kanskje en flaske til kl 00.00, også sover han til kl 08.00!! Det er et helt annet liv!

Jeg har blitt mer meg selv igjen. Nå kan jeg overlate ham til andre og være trygg på at han ikke blir sulten eller utrøstelig til det punktet der det er pupp som funker. Kai og jeg har fått soverommet vårt tilbake som ja – betyr bedre sexliv, som også har vært bra for forholdet. Jeg er mer uthvilt og alt har generelt blitt bedre. Hverdagen er endelig tilbake til normalt.

Jeg ammet Leo en gang til dagen i ca. 2 uker før jeg nå har sluttet helt. Jeg er veldig fornøyd med at jeg har ammet i snart 10 måneder. Kudos til dere som gjør det lengre. Amming er en veldig fin ting som jeg anbefaler alle som vil og får det til. Jeg hadde nok fortsatt å amme jeg også hadde Leo spist annen mat i tillegg og det ikke hadde vært så mange andre utfordringer som medfulgte. I slutten var rutinene våre et rent kaos.

Så ja, nå var tiden inne. Jeg tror ikke at jeg kommer til å amme mer nå, nå er det jo tre dager siden sist, og jeg kjenner ingen melkespreng what so ever. Jeg setter stor pris på at jeg har fått til å amme så lenge som jeg har og til jeg var klar for å slutte. Vet ikke om dere husker det men jeg hadde jo en del problemer i begynnelsen med den klumpen jeg hadde i brystet.

Anyways, jeg kommer til å savne det litt, og det er litt bittersøtt at den “epoken” er over, men jeg er sikker på at jeg får oppleve det igjen en gang senere. <3

0 kommentarer

Siste innlegg