Fysioterapeut med Leo

// inneholder adlinks og reklame

Jeg kan faktisk ikke huske å ha fortalt dere dette, men vi har hatt litt problemer med at Leo har en favoritt side han legger hodet sitt til – så ofte at jeg faktisk har måttet gå til fysioterapeut med ham tre ganger. Ved det første besøket var han kjempe stiv i nakken. Det var akkurat som om den var låst og ikke ville over til venstre side. Hvordan det har blitt sånn er nok fordi han har sovet så mye helt siden han ble født, og selv om jeg har prøvd å snu hodet hans mens han har sovet, har han fort lagt seg til igjen uten at jeg har merket det. 

// Fant forresten denne fine babygymmen på babyshop.no. Det er her vi ligger mest og “trener”. Jeg ville ikke bare ha en plain babygym uten farger, for hva er poenget med det liksom.  Jeg ville ha en som kunne aktivisere og oppmuntre til utvikling, men jeg har liksom aldri funnet en babygym som er fin OG har farger, før denne her fra Skiphop. Veldig fornøyd med den. Dere finner den HER //

Dette her er ikke kjempe unormalt for babyer, men om babyer ligger for for mye til en side kan hodene deres fort bli skjeve ettersom de er så myke i begynnelsen. Etter det første besøket hos fysio ble jeg demonstrert masse øvelser jeg kunne gjøre med ham hjemme for å få ham til å oftere alternere sider å legge hodet sitt på, og ved det andre og tredje besøket var problemet nesten helt borte. Nå er det ca. en uke siden jeg var der sist, og nå føler jeg at han har begynt å legge seg for mye til favoritt-siden sin igjen… Jeg har ikke “trent” med han like mye denne uken så det er nok derfor. Dette var aldri et problem med Liam, så jeg må innrømme at dette her er ganske nytt for meg. 

Så ja, jeg får nok bare fortsette som de forrige ukene: gjøre masse øvelser med Leo, også skal jeg flytte sengen hans til andre side av sengen vår, ettersom babyer ofte leter med blikket etter mødrene sine og legger derfor hodene sine i den retningen. Hvis jeg og Kai bytter plass i sengen og vi flytter bed-side cribben til Leo til andre siden av sengen, vil han forhåpentligvis ligge mot meg der også, som blir motsatt fra sånn han ligger nå, slik at det også vil hjelpe på at han ligger mer til den andre siden. Herregud det var mer komplisert beskrevet enn det hadde trengt til å være. Jeg er veldig trøtt når jeg skriver dette, hehe. 

Da jeg gjorde research til dette innlegget kom jeg forresten over denne her fra babyshop. Kanskje vi skulle prøvd ut den 🤔

// Link HER // 

#mamma

Fødselsvlog! Vi rakk nesten ikke frem til sykehuset i tide!

Endeliiiig kom jeg i mål med å redigere fødselsvloggen min. Grunnen til at det tok litt tid var rett og slett fordi jeg ikke visste helt hvor jeg skulle begynne, da fødselen ikke ble like “rolig” som jeg hadde sett for meg. Med andre ord (videoen inneholder en del skriking). Men, det er jo slik at alle fødsler er forskjellige, men likevel helt naturlige. Det er jo slik vi alle har kommet til verden. 🙂 Selv om jeg var litt i tvil om hvordan jeg skulle redigere denne videoen tror jeg at jeg er fornøyd med hvordan resultatet ble. Den er jo litt dramatisk og inneholder en del skriking, men jeg tror ikke det var èn person som ikke ville se den ekte, råe opplevelsen, så derfor velger jeg å høre på dere og publisere den nesten helt som den er.

I følgende video vil du være vitne til en rå, ekte fødsel som kan være sensitivt for enkelte. Se på eget ansvar.

Ambulanse inn til fødeavdelingen

Noe mange har lurt på som jeg egentlig hadde planer om å fortelle om tidligere, var hva som egentlig skjedde den aller siste jordmor-timen jeg hadde kun et par dager før Leo kom til verden. Jeg hadde time onsdag den 5. september, altså 4 dager før han ble født.

Det som skjedde…

Vi hadde først bare en helt vanlig samtale som vi pleide å ha på hver sjekk. Vi pratet om hvordan alt gikk sånn generelt i svangerskapet, hun sjekket blodtrykket mitt, urinen min og alt så som vanlig helt fint ut, – helt frem til i slutten av timen. Hun skulle sjekke hvordan babyen lå inne i magen min, om han hadde festet seg osv, og brøt plutselig ut: Oi! Her inne er det visst en liten turner gitt! Jeg tenkte ikke så mye over det før hun gikk bort til telefonen samtidig som hun forklarte meg at babyen lå på tvers og hun måtte høre med sykehuset hvilke tiltak vi skulle gjøre. 

Jeg husker at jeg kjente pulsen min stige og alt virket plutselig mer alvorlig enn jeg først hadde trodd. Jordmor virket litt stresset, eller satt ut, jeg vet ikke… men hun var ellers helt rolig i stemmen. Jeg hadde jo vært på sjekk uken før og da var babyen egentlig på vei til å feste seg. Nå hadde han visst “sklidd lengre opp” som hun kalte det, og lagt seg på tvers. 

Beskjeden jordmor fikk fra sykehuset var som hun hadde trodd. Gikk vannet mitt, måtte jeg legge meg ned uansett hvor enn jeg var, og ringe ambulansen ettersom det kunne være fare for at navlesnoren skulle falle ut. Hæ!? Var det første jeg sa. Eh… Okei.. Jeg ble helt satt ut. Jordmor og de på telefonen pratet akkurat som om dette var helt normalt, som det sikkert er? I don’t know… men jeg hadde i alle fall aldri hørt om noe sånt før. Så selv om de sa at det gikk helt fint, ble jeg så klart litt stresset og var egentlig redd for at vannet mitt skulle gå any second etter det. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å reise med ambulanse inn til føden. Det virket så… Dramatisk?

Dagene etter det var jeg fortsatt litt i sjokk. Fare for at navlesnoren skulle falle ut… Det var alt som spant i hodet mitt. Plutselig ble jeg ordentlig redd for babyen i magen min, en følelse jeg ikke hadde kjent på hele svangerskapet. Alt hadde alltid vært helt normalt og sett så fint ut. Jeg bestemte meg for å holde meg inne etter det. Jeg ville ikke risikere at vannet mitt skulle gå da jeg var på butikken for eksempel, og ende opp med å legge meg flatt ut på gulvet blant masse folk og dagligvarer. Jeg la til og med ut nøkkel her hjemme i tilfelle vannet mitt skulle gå da jeg var alene og ambulansepersonalet måtte komme og hente meg på stuegulvet.

Så… Guess what. Vannet mitt endte opp med å gå, noe jeg egentlig aldri hadde trodd ettersom det aldri gikk da jeg var gravid med førstemann. Men, det ble ingen ambulanse inn til sykehuset. Jeg hadde nemlig vært på sykehuset kun et par timer før Leo ble født ettersom jeg hadde kjent lite liv de siste dagene. Der tok de alle slags mulige tester som pleier å tas om en en bekymret for lite liv. Sparke-test, ultralyd, urinprøve etc. Og da hadde babyen endelig lagt seg til! Han hadde ikke festet seg, men kommet langt ned i bekkenet mitt fikk jeg beskjed om. Jeg ble da informert om at han ikke lå på tvers lengre og ambulanse inn til føden ikke lengre var nødvendig. Så, kun et par timer etterpå, da vi satt hjemme i stuen vår og så på Twilight New Moon, gikk vannet mitt. Hadde jeg ikke vært på sjekk tidligere den ettermiddagen hadde det 100% blitt blålys inn til sykehuset. 

Litt trist å tenke på at dette var det siste bilde jeg fikk tatt av magen. Eller, det var en boomerang på instagram da, (hence the bad quality). Veldig spesielt å tenke på at dette ble tatt kun tre og en halv time før Leo ble født.. <3

Bilder fra nyfødt-fotograferingen!

// sponset fotografering

Endeliiig kan jeg dele bildene fra nyfødt-fotograferingen til Leo med dere! Jeg har egentlig hatt dem en liten stund, men det har vært helt enormt travelt de siste dagene, så tiden har rett og slett ikke strukket til. Vi tok bildene hos Siri Froiland som vanlig, da Leo var seks dager gammel, og jeg syns bildene ble super fine!

Jeg skulle ønske at vi fikk tatt bilder av Leo i litt flere antrekk med litt andre bakgrunner, men etter fire timer på photoshoot med sinnsykt vond tannverk og en lite samarbeidsvillig og våken baby bestemte jeg for at vi hadde gjort vårt beste den dagen og gav til slutt opp. Det kan hende vi skal ta bilder igjen ved en senere anledning, men som sagt, så har det vært så utrolig mye å gjøre i det siste. Leo har også nettopp fått et nuppete og rødt utslett i ansiktet som etter planen skal skal gå bort etter et par dager i følge det jeg har lest, så vi får se om det lar seg gjøre med en fotografering til. Jeg helst vil ta bilder når han er normal i huden igjen. 

Hvis ikke, er vi uansett fornøyde med det vi har! Gleder meg til å fremkalle og henge opp noen av disse i trappe-gangen her hjemme. 🙂

<3

Leo Noel 2 uker gammel

I dag er Leo blitt hele to og en halv uke gammel. Sykt hvor fort tiden har gått altså, det er helt enormt! Jeg tenkte å komme med en liten oppdatering på hvordan de siste ukene har vært, og hvordan ting har gått i forhold til vekstkurven hans samt med ammingen. 🙂

Den første uken etter at vi hadde kommet hjem fra sykehuset gikk mest til å få besøk av familie og venner, pluss at meg og Kai ryddet og fikk på plass ting i det nye huset vårt. Vi dro også og tok nyfødt-screening da Leo var to dager gammel på vårt lokale legekontor ettersom jeg dro hjem så kjapt fra sykehuset at de ikke fikk tatt den der.

Da Leo var fem dager gammel hadde vi hjemmebesøk av jordmor for samtale og for veiing/sjekk av vekstkurve. Leo hadde prestert med å allerede ta forbi fødselsvekta si som var 4020 gram, og veide hele 4100 gram! Da vi var på sjekk igjen uken etterpå (som var nå på mandag), veide han hele 4600 gram! Så med andre ord spiser han godt og legger rikelig på seg, og med andre ord igjen, så går ammingen utrolig fint. Jeg har så og si hatt null sårhet på brystvortene og Leo tok pupp med en gang han kom ut av magen. 

Den første shoppingturen vi reiste ut på sammen var også da Leo var fem dager gammel, altså fredag den 14. september. Vi reiste til kjøpesenteret M44, ettersom jeg trengte litt greier til fotograferingen vi skulle på dagen etter. Det ble litt stress, og jeg måtte ta to ammepauser mens vi var der da Leo ble urolig og vi kun hadde ham i bilstolen og ikke vogn. Tipper han hadde sovet lengre og vært mer fornøyd hadde vi tatt med oss vogna. Men, vi ble ferdige da, selv om det ikke akkurat var en spesielt avslappende tur. 

På lørdagen da Leo var seks dager gammel dro vi på nyfødt-fotografering som varte i over fire timer (!!). Slo rekorden til storebroren sin der gitt… Leo ville verken sove, spise eller være noe særlig samarbeidsvillig, som selvfølgelig er noe man ikke kan kontrollere, men når jeg tenker tilbake på det så kan det hende at han var så urolig fordi jeg hadde så sykt vondt i visdomstanna mi, som muligens kan ha påvirket melken? Jeg vet ikke, men han pleier i alle fall aldri å være så misfornøyd. Til vanlig sover han mye og har veldig lite vondt i magen. Uansett, vi fikk noen fine bilder til slutt da. Skal vise dere snart! 

Processed with VSCO with a5 preset

Ellers har jeg blødd mye. Det er noe jeg føler få snakker så veldig mye om men blarh altså! Nå er jeg lei. Må skifte bind flere ganger til dagen, blør ut trusene mine og ja – kan ikke huske at jeg blødde så lenge sist gang. Jeg kan kun gå med “granny pants” som jeg kaller dem. Egentlig liker jeg best å gå med stringtruse slik at man slipper å se trusekanten gjennom buksene og favoritten min – tights. Så, man kan trygt si at jeg gleder meg til å bli ferdig med alt dette her nå og få tilbake min normale kropp igjen.

Utenom deeet, så har Leo vært en del tett i nesen og nå de siste dagene fått et slags rødt og nuppete utslett i ansiktet (som jeg har lest at er helt normalt, Liam hadde også det da han var nyfødt). Jeg har holdt meg mye inne av den grunn, – jeg har enda til gode å for eksempel ta den første trilleturen ute. Men da jeg var hos jordmor tidligere i uken fikk jeg beskjed om at jeg kunne fortsette som normalt, og at jeg ikke trengte å holde ham inne med mindre han hadde feber eller nedsatt allmenntilstand. (Om nyfødte får feber skal man forresten kontakte lege). Han er helt fin i formen så vi har vært litt mer ute på ting de siste dagene, blant annet Leo’s lekeland sammen med Elin Bergius og barna nå denne helgen som var. 

Det er forresten flere som har spurt når fødselsvloggen kommer, og den tenkte jeg at jeg kanskje skulle begynne å redigere nå til helgen. Jeg har rett og slett ikke vært helt klar for å gå gjennom film-materialet før nå, så det er derfor det har tatt litt tid å komme i gang med videoen. Det er også noen som har lurt på hvordan Liam har taklet storebror-rollen, som jeg tenkte jeg kunne lage et eget innlegg om senere. 

Mye har skjedd

Hallo der! Det var jaggu meg lenge siden sist. Shit, det er mye som har skjedd den siste måneden! Vi har flyttet til et helt nytt sted, inn i nytt hus, vi har lagt ut den gamle leiligheten vår for salg, jeg har trukket en visdomstann, og… sist men ikke minst! Vi har fått en baby! Som om vi ikke har hatt nok å finne på har vi også malt litt i det nye huset, så ja, ting har virkelig gått i et den siste tiden for å si det mildt.

Vi overtok huset den 24. august, som allerede føles ut som en evighet siden. Etter at Leo ble født trakk jeg meg litt tilbake fra instagram og de andre sosiale mediene mine rett og slett for å bli vandt til den nye tilværelsen som to-barnsmamma, bli kjent med Leo og nyte denne spesielle tiden sammen med min lille familie. 

Kroppen min har også trengt tid på å komme seg etter fødselen. Selv om opplevelsen var fin hadde jeg så vondt i bekkenet mitt mot slutten at jeg enda må være forsiktig med hvordan jeg går og rører meg. Gir jeg litt for mye en dag kjenner jeg det godt i kroppen og bekkenet dagen etterpå, så hvor aktiv jeg klarer å være er noe jeg kjenner jeg må trappe opp forsiktig og gradvis. Heldigvis går det rette veien. 🙂 

Etter at Leo kom til verden fikk Kai to ukers betalt permisjon og i dag er første dagen hans tilbake på jobb. Det har vært såå deilig å ha han hjemme nå den første tiden. Det at vi har vært to om nesten alt nå i to uker er jeg sikker på er forebyggende for for eksempel fødselsdepresjon. Overgangen for meg og ikke minst for alle oss fire som familie har blitt veldig behagelig. Jeg og Kai har delt litt på å stå opp om nettene, (selv om Leo til nå har hatt et veldig godt sovehjerte), vi har gitt hverandre muligheten til å sove litt på dagene, delt på husarbeid og ja – virkelig fungert som et skikkelig team syns jeg! 

Jeg har naturligvis hatt mye følelser og tanker nå i ettertid av fødselen, (som er helt normalt), og det har vært så utrolig godt å kunne lufte tankene mine og gråte litt barselstårer til Kai når jeg har følt for det, om det har blitt litt for fullt inne i hodet mitt. Så, to uker med betalt permisjon etter en fødsel er et tilbud jeg syns alle nybakte fedre burde fått. 

For øyeblikket ligger Leo og sover ved siden av meg i bedside-cribben sin. Nå har han sovet lenge. I tillegg til å ha fått skrevet dette blogginnlegget har jeg til og med fått tatt meg en dusj! Så, jeg tenker at det er på tide å runde av her ettersom at han ganske sikkert våkner om noen få strakser 😉

Vi prates senere dere! Skal blant annet dele med dere hvor det nye salongbordet vårt er fra ettersom det er mange som har lurt på det, bilder fra nyfødt-fotograferingen til Leo og hvilken maling vi har malt på tv-veggen. 

Klem <3