Vips så var det helg, (nesten)

Dagene flyr virkelig for tiden. Er rart hvor mye fortere det virker som tiden går nå som jeg har begynt å jobbe. Føler ikke jeg gjør noe annet enn å stå opp, gå på jobb, lage middag og så legge meg! Legger meg ganske tidlig, trenger de ekstra timene med søvn for å kunne fungere skikkelig! men da er det ikke så veldig mye tid igjen til over for andre ting, slik som blogging for eksempel.

Maccen min har jo også vært helt på trynet i det siste, men i går klarte Kai å fikse den – (sånn hallveis hvertfall), slik at den nå ikke lengre stopper opp for å “tenke” annenhvert sekund når jeg skriver på den. Iphonen min begynte også å tulle i går kveld med å skru seg av og på og plutselig hoppe fra 100% til 0% på 2 minutt. Kjente panikken komme litt da kan du si, er ikke gøy å plutselig begynne å tenke på å måtte kjøpe både ny mobil og pc i samme slengen når det er en hel haug andre ting som må prioriteres først. Jeg ble så drittlei at jeg bare gikk å la meg, var virkelig verste tidspunktet de kunne streike på liksom. Heldigvis klarte Kai å fikse dem begge mens jeg sov, så i dag våknet jeg opp til både en fungerende mac og iphone! Av og til vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten han altså 

Vell, nå var klokken blitt litt for mye for min del, så jeg skal straks begynne å gjøre meg klar til å legge meg. I morgen skal jeg jobbe tidlig og etter det så er det helg! Den skal brukes til å slappe av og lade litt opp til neste uke, samt gå i et par familieselskap!

Slenger ved dette bildet i den anledning at det er internasjonal ulvedag i dag. Ulven er kritisk truet av utryddelse i Norge og du kan derfor bli med på og signère DENNE kampanjen for å få til en endring. Du kan enten trykke på bilde eller følge følgende link for å komme til underskriftskampanjen hvor du også kan lese om saken: http://www.wwf-norge.no/ulv/


#verdtåbevare

Se hvor stor hun har blitt!

La plutselig merke til at jeg ikke hadde skrevet noe mer om kattungen som vi tok inn for rundt om en måned siden, så tenkte å lage et lite innlegg om henne nå!

Kattungen har nå fått navnet Lucy og har kommet seg såå masse siden sist. Hun har nå en normal vekt, spiser bra og leker akkurat like masse som en normal kattunge ville gjort! Hun blir mer selvsikker for hver dag som går og tørr nå endelig å leke med oss i nærheten, noe som aldri hadde skjedd i begynnelsen. Det er nå denne siste uken hun virkelig har kommet seg syns jeg, og det er først nå etter at jeg har hatt henne i over en måned at hun kan finne på å hoppe opp i sofaen med intensjon om å få kos. Opp til denne uken har vi kun fått lov til å kose henne når hun ligger på klorestativet.

Det har hjulpet veldig at vi hadde en voksen katt fra før av. Katten vår Eevee tok virkelig Lucy under vingen sin og har lært henne opp helt siden den dagen Lucy godtok henne. De har blitt skikkelig gode venner, og ligger som regel og sover sammen enten bak sofaen eller på toppen av klorestativet   

Noen av dere husker sikkert hvor redd jeg skrev hun var i begynnelsen? Vell hun er nok litt redd enda, og kan fort frese hvis vi ikke kommer forsiktig bort til henne. Men det har virkelig blitt mye, mye bedre, og jeg tror det kommer til å bli bedre til eldre og større hun blir. Ser gang på gang hvor viktig det er at kattungene er hjemme til de er 12 uker, føler at Lucy har blitt mye mer selvsikker og trygg på seg selv bare denne siste uken.

Om du har lyst til å lese om Lucys historie, hvor jeg fant henne etc, kan du trykke HER

Lucy blir 12 uker på mandag og skal da adopteres til sitt evige hjem Adopsjonen kommer til å gå gjennom dyrebeskyttelsen.

Møt denne tøffe pusekatten her!

Da var det på tide å fortelle dere litt om denne søte men utrolig tøffe lille pusen her!

Jeg og forloveden fant henne sist søndag da vi var ute sammen og gikk tur. Hun lå i forsvarsstilling inntil et hjørne av et “montèr-bygg” her hvor jeg bor. Jeg snudde meg egentlig bare helt tilfeldig, da jeg plustelig fikk øye på den lille og skremte pusen. Så snart jeg tok et steg mot henne, freste hun på en måte som jeg kun klarer å sammenligne med en klapperslange. Tror aldri jeg har sett en så redd pusekatt før. Jeg nærmet meg henne sakte, men hun ville ikke slutte å frese på meg. Hun virket ikke mer enn 5-6 uker gammel. Ettersom jeg ikke klarte snu ryggen til den situasjonen vi da satt oppi, fikk jeg stebroren min til å komme ned med et kattebur slik at vi kunne ta med oss kattepus hjem. Etter litt styr, klarte jeg til slutt å løfte henne etter det lille av nakkeskinnet hun hadde, og legge henne inni buret. Hun var ekstremt utmagret. På veien hjem, prøvde hun flere ganger å klore etter meg innenfra buret, husker at jeg var forbauset over hvor tøff hun var til å være så liten. Vi fikk henne til slutt hjem, og jeg tilbragte hele den kvelden på og prøve å varme henne opp.

Det tok ganske lang tid før jeg fikk lov til å ta på henne, men etter en stund sovnet hun i armene mine. Det virket ikke som om hun hadde lyst til å sovne, men stakkars var sikkert så trøtt å sliten at hun til slutt gav etter. Dagene etter var hun aggresiv igjen. Hun hadde nå fått i seg mat og vann, og hadde sikkert derfor mer energi. Måtte derfor varme henne opp igjen for å få lov til å klappe henne.

Etterhvert godtok hun den voksne katten vi har fra før av, Eevee. Siden har kattepus observert litt av hvert fra henne som blandt annet hvordan man går på do i kattesanden osv. Pus har kommet seg dag for dag, og har nå lagt på seg en god del. Hun har mye mer energi og freser mye mindre enn før. Får lov til å kose henne, men vi må nærme oss henne forsiktig om det har gått en stund siden vi har tatt på henne.

Dette har uten tvil vært den største utfordringen jeg har hatt med en katt som jeg har tatt inn. Heldigvis er pusen så liten enda, at det fortsatt er mulighet for henne å bli kvitt den dårlige vanen som for eksempel fresing. Det er nemlig nå hun lærer hvordan hun skal oppføre seg. Det er derfor det er så viktig at kattunger alltid er sammen med mammaen sin og søsken til de er 12 uker gamle. Av å være sammen med mor og søsken til de er 12 uker, lærer de hvordan de skal sosialisere, jakte, orientere seg og bli trygge. Nå som pus er så liten, er mitt håp at hun klarer å lære en del av Eevee som vi har fra før.

Ut i fra min oppfatning, tror jeg denne katten har vokst opp ute. Den virker ikke sosialisert blant mennesker, og er derfor nok mest sannsynlig ikke et resultat av dumping. Da jeg fant henne var verken mor eller søsken å se pluss at pus var så utmagret som gir tegn til at hun ikke har fått melk på en stund. Tror derfor at pus har komt bort fra flokken, eller at noe har hendt pusemor…

Nå disse sommertidene er det mange kattepuser som må li grufulle skjebner.. Det er sinnsykt synd, og derfor sinnsykt viktig at vi alle husker å kastrere kattene vårs! Kastrering fører til mindre kattekull, og mindre grufulle skjebner. Pluss at kastrering gir mange fordeler for både deg som eier og katten din. Så har du en katt, kjenner noen som har katt, oppfordre dem til å kastrere katten sin, så kan du forhindre en slik skjebne som kattepusen jeg fant hadde lidd hadde jeg ikke tatt henne inn i siste liten. For hun hadde ikke klart seg der ute så mye lengre…

Dyrebeskyttelsen Nord Jæren gjør en super jobb, men de trenger flere fosterhjem og har trang økonomi for øyeblikket.

Om du ønsker å være fosterhjem kan du lese mer om det ved å trykke HER. Ellers kan støtte dem økonomisk, hvor du også ved å donere beløp fra 500-12000kr kan få skatteavdrag, les mer om det HER. De trenger også folk som kan støtte dem praktisk ved for eksempel henting av dyr osv. Les mer om hvordan du kan hjelpe på deres nettside: www.dnnj.no

Lik og Del gjerne dette innlegget slik at flere kan få øynene opp for kastrering av kattene sine!