Jeg så ikke moren min på 4 måneder…

Sist måned kom moren min endelig hjem igjen. Da hadde vi ikke sett henne siden mai! Hun har nemlig vært på reise i store deler av Asia, og litt i Europa i tiden hun var borte. Jeg savnet henne veldig, men samtidig så visste jeg at hun trengte den turen. Hun har ikke alltid hatt det så lett, hun er adoptert og har opplevd mye vondt i barndommen. Så det var vell en slags finne seg selv opplevelse hun tok ut på. Helt alene, tenk det! Det syns jeg er utrolig tøft. Da hun var borte holdt hun hennes nærmeste oppdatert i en facebook gruppe kalt “bestemor på tur.” Det var utrolig spennende å følge med på og få se alt hun opplevde og alle de fine stedene hun besøkte da hun var borte. Da hun kom hjem igjen var hun en friskere og raskere versjon av seg selv. Jeg er både stolt og glad for at hun oppnådde målene sine og fikk en opplevelse for livet. Men nå er vi veldig glade for å ha henne hjemme igjen. Glad i deg mor. ❤️

My mother finally came home last month. I hadn’t seen her since may. She’d been traveling in Asia and Europe for months. I missed her a lot while she was gone, at the same time I knew that was something she needed. For herself. She is adopted and hasn’t had the easiest childhood. So I guess it was a kind of “finding herself” experience she was searching for. She travelled all alone, with no company, imagine that! I would never have dared. While she was gone she held her closest updated in her facebook group called “grandma is travelling”. It was increadibly exciting to follow her journey and see everything she experienced and all the beautiful places she got to visit while she was gone. When she came home she was a more healthier version of herself. I’m both proud and glad that she reached her goals with the trip and got an experience of a lifetime. Although, it’s pretty nice to have her back since we missed her so much. Love you mom. ❤️

Etter og før turen. Flinke mor! <3 Before the trip (right), after the trip (left). Proud of you mom.

Thanks to her I now I have tons of places on my bucket list that I want to travel to. Can’t wait to visit the same places one day.

Mama, you can handle anything! Even flu season – Physiomer

Annonse* I et annonsesamarbeid med Physiomer – les mer om produktene HER

Så var høsten her. Den tiden på året hvor luften kjennes ekstra sprø, fargene på himmelen, trærne og bakken endres. Det blir kaldere ute. Når man kan dra frem favoritt genseren sin og kose seg under et teppe med kakao i koppen og Netflix på tv-en. Det høres jo alt veldig idyllisk ut – og jeg er en selv en stor fan av høst, men som mamma, vet jeg også at dette har en stor sjanse for å bli en travel sesong for meg.

Dette er nemlig influensa sesong! Og å ha syke barn er ikke noe særlig kjekt, for verken meg eller dem. Har man syke barn kan man fort føle seg ganske hjelpesløs, og ikke vite helt hva man skal gjøre for barnet sitt for at det skal få det bedre. Sykdom i hus er for det første mye jobb, og for det andre, så kan det også være litt små-skummelt, spesielt når det gjelder de som er helt små.
I følge helsedirektoratet blir barn oftere syke enn voksne. De har gjennomsnittlig fem forkjølelser i året. Voksne har i gjennomsnitt tre. Og Gud bedre om man blir syke samtidig som barna sine! Det har jeg opplevd et par ganger og det er seriøst noe av det verste som finnes. Neida, det finnes jo mange verre ting, men når man sitter oppi det, jeg kan love dere… Selv om man er syk kan man liksom ikke være det, for man må jo ta hånd om barna sine. Man kan liksom ikke bare gå og legge seg i sengen hele dagen, slik som man kunne før man ble foreldre.
Men, la oss ikke miste helt motet her. Barn blir syke og sånn er det bare. Here’s the thing, mama, you can handle anything! Even flu season! Altså bare tenk på alt vi foreldre faktisk klarer. Ikke bare mødre, men fedre også! Vi betaler regninger, vasker huset, klær, leverer og henter barna i barnehagen, lager frokost, middag og kveldsmat, samtidig som vi på en eller annen måte klarer å ta vare på oss selv også. Det som er lurt er bare å være litt forberedt. Jeg har bøttene mine klare, ekstra sengetøy, varme tepper, og mitt ikke lenger så hemmelige våpen som vi har fått testet ut en god stund nå: Physiomer! Les mer om Physiomer HER. 

Physiomer Baby Mist er helt seriøst en livredder og vår bestevenn når barna er syke. Senest i går brukte jeg nesesprayen til Leo og i dag er det null tegn til tett og rennende nese. 🙏🏼 Nesesprayen er spesielt tilpasset spedbarns og små barns følsomme neser. Sprayen er mild og rengjør samtidig som den renser nese-gangene ved tett nese og gjør søvnen og f.eks amming mer behagelig for babyen. Physiomer Baby Mist kan også virke forebyggende mot sekundære infeksjoner og ørebetennelser. Æh! Yes please! Slipper med gleede unna det om det er et alternativ.

Jeg foretrekker definitivt Physiomer i forhold til andre nesesprayer da denne er ulik noen jeg har sett og prøvd før. Elsker også det faktum at Physiomer Baby Mist kun inneholder naturlige ingredienser og isotont sjøvann med over 80 forskjellige mineraler og sporstoffer. Den er også uten konserveringsmiddel. Med andre ord, så er den helt trygg å bruke og kan faktisk brukes hver dag da den ikke vil påvirke den følsomme neseslimhinnefunksjonen.

Physiomer er anbefalt av leger og kan også brukes til voksne. Man kan enkelt ta av og på munnstykket for å rengjøre om man vil, og til Physiomer Normal jet følger det faktisk med et ekstra munnstykke. Så om du har flere barn som blir syke samtidig og er litt germ freak, trenger du ikke kjøpe flere nesesprayer. Før jeg ble introdusert for denne hadde jeg bare vært borti vanlige saltvanns-dråper, og de gjorde egentlig ingenting for Liam eller Leo sine tette neser. Så jeg er utrolig glad for at jeg ble introdusert for Physiomer! Skjønner ikke at jeg ikke har brukt dem før. Har også lest veldig mye bra om det på nettet etter at jeg ble observant på det, men glad for at jeg i alle fall vet om det nå. Forresten, legg også merke til hvor store flaskene er. Greit å slippe å kjøpe nytt hele tiden.

Physiomer kan være en løsning på mange andre forskjellige nese problemer som f.eks: akutt influensa/forkjølelse, tørr nese, allergi, graviditet rhinitt, og overforbruk av slimhinneavsvellende nesedråper. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde vist om Physiomer da jeg var gravid sist! Husker jeg var tett i nesen min heeele tiden. Noen ganger måtte jeg bruke vanlig nesespray selv om det ikke var anbefalt. Hadde jeg vist om Physiomer kunne jeg ha brukt det med god samvittighet.

Jaja, nå vet jeg det til en eventuell neste gang, og vi er i alle fall godt forberedt til årets influensasesong! Har dere lyst til å lese mer om eller kjøpe Physiomer kan dere gjøre det her: Physiomer.no eller på apoteket HER.

(Physiomer er medisinsk utstyr. Les bruksanvisningen nøye før
bruk. Perrigo Norge AS)

 

Jeg tester: Microneedling med Dermapen

Reklame* Sponset behandling av RÛ klinikken.

Nå er det en liten stund siden jeg ble ferdig med microneedling-behandlingene mine hos RÛ klinikken. Jeg har lagt ut en video om selve reisen på Yt-kanalen min som dere kan se HER, men jeg tenkte også å skrive litt om selve opplevelsen og hvordan jeg føler det nå i tiden senere.

For de av dere som ikke aner hva det går i så kan jeg vell starte fra begynnelsen. Det hele startet for mange år siden, da jeg var rundt 15-16 år. Jeg ble alvorlig deprimert og begynte på anti-depressiva. Disse medisinene gikk jeg på i mange år, og samtidig som jeg gikk på dem fikk jeg kraftige hudproblemer. Plutselig hadde jeg store, røde og vonde kviser over hele ansiktet. Dette hjalp selvsagt ikke på selvbildet mitt og depresjonen, men jeg valgte å ikke begynne på andre medisiner for kviser da disse ofte kan føre med seg alvorlige bivikninger – en av de er selvmordstanker. Ettersom jeg allerede slet med det så ville jeg ikke risikere å få det enda verre psykisk.

Kvisene kom og gikk om hverandre. De gikk aldri bort og jeg fikk stadig nye arr. Det var ikke før jeg ble gravid og hadde sluttet på alt av medisiner at kvisene sluttet helt å komme, men jeg satt fortsatt igjen med en stor mengde arr. Jeg begynte å lete etter diverse behandlinger som kunne være aktuelle, men syns det var utrolig vanskelig å finne artikler og videoer eller noen som helst informasjon på hvordan man faktisk kan få bort arr, ikke bare kviser. Dette er grunnen til hvorfor jeg har valgt å dele “hud”-reisen min med dere.

Etter en god stund kom jeg over noe som heter “laserbehandling”, som jeg faktisk har blogget om før. Laserbehandlings-prosessen min kan dere lese mer om HER. Men det er egentlig ikke den jeg skal snakke om i dette innlegget. Kort fortalt så tok jeg to laserbehandlinger før jeg ble gravid igjen. Så, etter jeg fødte min andre sønn, begynte jeg å lete etter andre behandlinger som ikke var like kostbare og smertefulle som en laserbehandling er. Jeg syns helt ærlig at det var like vondt å ta laser som det var å føde. Men nok om det.

I søket mitt om å finne andre metoder å bli kvitt arr på kom jeg over en engelsk yt video som omhandlet microneedling. Jeg ble nysgjerrig og søkte videre på det. Det viste seg at de hadde behandlingen på RÛ klinikken, som drives av Dr. Rolah som jeg er kjent med fra før. Jeg tok kontakt med henne og spurte henne om hun kunne være interessert i å sponse meg med behandling i bytte mot at jeg skrev og dokumenterte reisen min, og det ville hun.

RÛ klinikken ligger lokalisert i Stavanger sentrum. 

Microneedling med dermapen er en avansert for for microneedling. Ved å lage små mikrokanaler i huden stimulerer Dermapen til reparasjon og ny cellevekst. Disse kanalene gjør at vi får opptil 80 % flere aktuelle næringsstoffer som trenger dypt ned i huden og gir næring til cellene. Microneedling skal hjelpe mot slapp og ujevn hud, linjer og rynker, pigmenteringer, arr, store porer, det kan jevne og myke opp strekkmerker og gi huden en ny og glødende hudoverflate. Jeg var spent på å teste dette ut.

Jeg har nå tatt microneedling over flere måneder dette året, og tatt totalt tre behandlinger med en slags ansiktsbehandling på slutten. Hele prosessen, bilder fra hver av behandlingene og resultatet kan dere se under i videoen her:

Nå er det et par måneder siden jeg tok min siste microneedling og huden min føles seriøst helt ny. Jeg vil si at microneedling gav meg bedre resultater enn laserbehandlingen gjorde. Huden min trengte 1 år på å leges skikkelig etter laserbehandlingen, mens nå har det tatt ca 1 måned for hver gang. Jeg er så glad for at jeg prøvde microneedling før jeg tok laser igjen, ettersom jeg syntes at en laserbehandling var mye mer smertefullt. Microneedling er kanskje en 1-2 på smerteskalaen mens en laserbehandling er 11 liksom..

Huden min er finere enn den har vært på mange år, både i jevnhet, farge og dybde på arr. Igjen så vil jeg si tusen takk til damene på RÛ klinikken som har hjulpet meg med dette. De er noen utrolig kjekke og profesjonelle damer som faktisk bryr seg om deg, samtidig som lokalet er smashing. Jeg anbefaler RÛ klinikken på det varmeste. <3

Dere kan lese mer om RÛ klinikken HER og sjekk gjerne ut Yt kanalen min HER for flere videoer.

Angst

Hei.

Det har vært litt stille fra meg her inne i det siste fordi jeg har hatt en periode hvor jeg har slitt med en enorm angst. Hver gang det skjer så trekker jeg meg veldig bort fra alt og alle egentlig, spesielt fra bloggen fordi det er så mye mer personlig her inne enn på instagram.

Når jeg poster storyer på instagram så klarer jeg som oftest å ta på meg en maske og late som om alt er bra, men her inne klarer jeg bare ikke få meg selv til å skrive at jeg har det fint og late som, når jeg ikke har det.

Nå begynner det å gå over heldigvis, og det er typisk diagnosen min at det svinger veldig. Det er så slitsomt og forvirrende å ha det sånn…

Jeg vet ikke. På en måte vil jeg være åpen når jeg har det tøft men det er ikke lett å være sårbar når man har det vanskelig.

Klumpen i halsen sitter der litt enda, og jeg vet helt ærlig ikke helt hvor og hva den kommer fra. En ting jeg har kuttet ut som har gjort det litt bedre er kaffe faktisk. Fikk tipset fra en kompis. Takk Asbjørn.

Family over everything

På lørdag hadde vi avtalt å gå tur i Sandtangen med Kristian og Gry. Kristian er storebroren til Kai og Gry er kjæresten hans. Sandtangen ligger på Bryne og er et stort friluftsområde. De fleste av dere har sikker ikke peeiling på hvor jeg snakker om, men plutselig er dere i området en gang, og da vet dere om et bra plass å gå tur! Haha. 🙂

Uansett, jeg var faktisk en flink blogger for en gangs skyld og pakket med meg kameraet. Jeg fikk derfor tatt en del bilder, som jeg tenkte å dele med dere nå! Bedre sent enn aldri!

Bare jeg som syns Leo er prikk lik pappaen sin?

Ekorn 🤩

Stilen min 😂

Gutta 😎

Takk for en fin dag! Ungene storkoser seg alltid med onkel Kristian og tante Gry. <3

Kjøper ALT personen foran oss bestiller

Hei dere <3

Det ble ikke noe blogging i helgen rett og slett fordi jeg fokuserte på å redigere min nyeste video: “Kjøper ALT personen foran oss bestiller” som jeg filmet med søsteren min Serine.

Jeg har kjøpt meg et nytt video-redigeringsprogram som jeg holder på å lære meg, så det er derfor det har tatt ekstra lang tid, men nå tror jeg at jeg begynner å få litt mer greie på det. Dere får nesten bare se selv!

Blir veldig glad om dere abonnerer på kanalen min as well og gir videoen en tommel opp. Vet det er mye mas om sånt men ved å gi f.eks en tommel opp og legge igjen en kommentar i kommentarfeltet, ser yt at videoen får engasjement og det kan fremme videoen enda mer – ergo gi mer følgere, visninger, etc. Er man heldig kan man til slutt ende opp med å leve av sosiale medier og fortsette med det så lenge en vil.

SÅ jaaaa. Håper ellers dere har en fin dag og at dere liker videoen. Klem, klem 🙂

Nytt gulv?

Planene våre om å bygge terrasse denne sommeren har endret seg litt, for jeg og Kai har nemlig blitt enige om at vi heller vil bruke de pengene på å legge et nytt gulv i andre etasje i stedet!

De siste dagene har vi vært innom Coop Bygg, Byggmax og Montèr for å kikke på forskjellige typer gulv. Akkurat slike ting MÅ jeg se i virkeligheten før jeg bestemmer meg. Vi syns også det er greit å gå innom flere butikker både for å se utvalget og for å finne best mulig pris. Vi vil ikke ha et kjempe billig gulv som ikke tåler noe, men vi vil ikke sprenge budsjettet heller. Så i dag da vi var på Montèr fant vi et laminat gulv som vi begge likte og hadde en grei i pris. Vi fikk med oss hjem en gulv-prøve og så egentlig med en gang at det var noe sånt vi hadde tenkt oss. Jeg har lagt ut flere bilder av gulvet på insta-storyen min @annelinsta.

Jeg tror det er mye mulig at vi kommer til å gå for dette gulvet. Det var liksom ikke for grått og ikke for beige. Jeg føler det var ganske så midt i midten, og det var akkurat det jeg var på jakt etter! Gulvet heter Lys Fjordeik fra Pergo forresten. Kai likte også the fact at bordene var så brede, etter at han gjorde meg oppmerksom på det så begynte jeg å like det og. Og btw, hvorfor heter det bord egentlig og ikke planker? Jeg syns byggbransjen har så mange rare navn på ting jeg, haha..

Uansett, gulvet må bestilles, så vi vet ikke når vi kan begynne å legge det. Men! Jeg tror nok ikke det blir så alt for lenge til. Åh som jeg gleder meg! Jeg har hatt lyst på grått gulv lenge. 😍

Ellers har jeg ganske vondt i hodet i dag, så jeg skal bare slappe av resten av kvelden og se på TV. Love Island UK (fjorårets sesong) og Jane The Virgin.

Håper fredagen deres er fin <3

En stor skuffelse! Jeg ble sagt opp…

I går kveld fikk jeg en skuffende mail fra managementet mitt – (som jeg forresten nettopp har blitt en del av.) De skal legge ned kontoret sitt i Norge og jeg er dermed blitt sagt opp!

Jeg har ikke hatt et eneste samarbeid med dem en gang, og sist uke var det faktisk snakk om at jeg skulle komme til Oslo for å møte dem? Jeg skjønner ikke helt.

Jeg ble ganske skuffet da jeg hadde lest ferdig mailen fordi det var så klart utrolig stas å bli spurt om å være med i United Screens in the first place. Det er liksom nordens største Yt-nettverk. Da jeg først ble en del av det, følte jeg meg liksom litt tatt under vingene til noen som endelig kunne hjelpe meg med hva enn det måtte være når det kom til sosiale medier. For eksempel diverse samarbeid, hvor mye jeg skulle ta betalt, tips og råd etc. Men nei, det varte jaggu meg ikke lenge…

Det var ikke bare meg som ble sagt opp, men faktisk 95% av hele nettverket. Så jeg kan tenke meg at det ikke bare var jeg som fikk den skuffende mailen i går..

Men, jeg skal prøve å se fremover og gir ikke opp så lett! Når en dør lukker seg så åpner det seg plutselig en annen. Jeg har funnet en helt ny motivasjon til både blogging, instagram og yt i det siste. Jeg har begynt å se alt på en helt annen måte og føler selv at alt er mye kjekkere denne gangen. Kanskje jeg trengte den “av og på” perioden med de sosiale mediene mine for å finne ut hva jeg virkelig vil. 😊

Planlegge baby nummer 3?

Jeg og Kai har snakket en del i det siste om når vi skal få baby nummer tre. Egentlig så hadde vi tenkt til å vente i et par år ettersom jeg skal begynne i gruppe terapi igjen, men nå har det blitt utsatt helt til januar.. Pluss at vi begge kjenner en del på det at det hadde vært veldig greit å bli “ferdige” med den perioden i livet vårt.

Kai sier han kunne klart seg med to barn men han vet at jeg ønsker meg minimum 3, og det er han med på.

Jeg er veldig på gjerdet hva jeg vil. Jeg har jo lyst til å bli skikkelig fit og komme i form, samtidig som jeg har litt i bakhodet at innsatsen jeg gjør nå kan bli ødelagt om jeg blir gravid igjen, fordi jeg vet jo aldri hva slags form jeg er i da og om jeg blir sengeliggende igjen slik som sist. Det er litt demotiverende å tenke på.

Jeg har jo også alltid drømt om at alle barna mine skal være relativt tette i aldersforskjell, og det blir de ikke om vi skal vente i så mange år som vi egentlig hadde tenkt.

Til og med her hjemme har jeg møblert og tenkt ut skapplass i forhold til om vi skulle fått en baby til. Selv om det i realiteten kan være mange år frem i tid. Vi har til og med diskutert babynavn og funnet noen favoritter.

På en måte så var det skikkelig godt å komme seg ut av nyfødt-bobla og få rutiner på plass og alt det der med Leo, men samtidig så savner jeg det litt også. Den syke følelsen av å være gravid, spenningen, en voksende mage, et nytt bankende hjerte, nyfødt baby lukt. Åh.. Savn.. <3

Nei jeg vet ikke, vi må og kommer til å tenke mye mer på dette. Helt ærlig så vet ingen av oss helt hva vi vil, men det hadde vært gøy da. 🙂

Hvorfor jeg sluttet å amme

Som jeg skrev i gårsdagens blogginnlegg har jeg så og si sluttet og amme. Det er tre dager siden jeg ammet sist. 

Grunnen til at jeg valgte å slutte å amme var rett og slett fordi at jeg kjente det var på tide for meg. Leo var så glad i pupp at han ikke var interessert i noe annet. Ikke grøt, middag, frukt, ingenting! Kun melk. Nå som han snart er 10 måneder gammel ble han ikke skikkelig mett på bare melken min lengre, derfor måtte jeg amme hele tiden. Og hver gang vi prøvde å gi ham noe som ikke var melk var det en kamp for å få ham til å åpne opp munnen sin og spise det. Jeg var også veldig låst til hjemmet, og kjente på et stort stress hver gang jeg var på trening eller generelt ute av huset. Jeg følte at jeg måtte være rundt Leo hele tiden og klarte aldri slappe helt av hvis jeg var borte fra ham.

Etter en kveld der Leo hadde vekket meg seks ganger på en natt for å amme så sa jeg til Kai: ” nå orker jeg ikke mer.. Nå er vi nødt til å gjøre noe.” Ikke bare var jeg utrolig sliten men Leo var også nødt til å lære seg å spise noe annet enn melk uten at det skulle være en så stor utfordring.

Da ble vi enige om at Kai skulle ta ham et par netter for å prøve å få han til å ta morsmelkerstatning i flaske. Leo har nektet å ta flaske helt siden han ble født. Kai hadde akkurat fått pappa-permisjon, så timingen var perfekt. Grunnen til at Kai var den som tok den kampen er fordi Leo forbinder meg og lukten min med å amme, så jobben hadde nok blitt mye tøffere skulle jeg ha gjort den. Pluss at helt ærlig, jeg var så utslitt.

Vi flyttet først Leo inn på eget soverom. Han har sovet i krybben sin inne hos oss ved siden av meg, helt siden han ble født. Jeg hadde ikke sovet skikkelig på over 1 år. Jeg sov utrolig dårlig i flere måneder da jeg var gravid også, derfor var det en fryd å endelig få sove uavbrutt en natt igjen.

Kai holdt på i to netter med å prøve å få Leo til å ta flaske, mens jeg ammet så lite som mulig på dagene. Den andre natta tok Leo endelig flasken, og har drukket fra den siden. Jeg gikk med mye spreng de første dagene, og kunne i teorien latt være å trappe ned på ammingen så brått, men jeg følte nesten det var et must i vårt tilfelle for det kjentes ut som om det var det eneste som kom til å gjøre at Leo ville ta flasken.

Så, etter de to nettene og en nesten bråslutt, kjente jeg at det ble litt mye på en gang for meg. Jeg savnet å samsove med Leo, ha ham inne på vårt rom og amme, for det er super koselig! Det er ikke det. Det bare satte en stopper for så mye annet. Jeg følte meg så stuck og låst. Leo hadde ikke rutiner, han ammet hver andre time og vi fikk ham ikke i seng for å sove om natta før vi selv la oss.

Derfor kjente jeg på meg at jeg fortsatt ville ha en amme-økt til dagen, og det tror jeg var godt for både meg og Leo i begynnelsen. Vi fikk fortsatt den nærheten, i tillegg til at alt det andre falt på plass.

Nå spiser Leo masse! Han spiser alt egentlig. Middag, grøt, frukt, ja! Han har blitt så matglad! Åh, jeg blir så glad når jeg tenker over det. Endelig liksom. Vi legger han kl 19.00 med en flaske MME, gir ham kanskje en flaske til kl 00.00, også sover han til kl 08.00!! Det er et helt annet liv!

Jeg har blitt mer meg selv igjen. Nå kan jeg overlate ham til andre og være trygg på at han ikke blir sulten eller utrøstelig til det punktet der det er pupp som funker. Kai og jeg har fått soverommet vårt tilbake som ja – betyr bedre sexliv, som også har vært bra for forholdet. Jeg er mer uthvilt og alt har generelt blitt bedre. Hverdagen er endelig tilbake til normalt.

Jeg ammet Leo en gang til dagen i ca. 2 uker før jeg nå har sluttet helt. Jeg er veldig fornøyd med at jeg har ammet i snart 10 måneder. Kudos til dere som gjør det lengre. Amming er en veldig fin ting som jeg anbefaler alle som vil og får det til. Jeg hadde nok fortsatt å amme jeg også hadde Leo spist annen mat i tillegg og det ikke hadde vært så mange andre utfordringer som medfulgte. I slutten var rutinene våre et rent kaos.

Så ja, nå var tiden inne. Jeg tror ikke at jeg kommer til å amme mer nå, nå er det jo tre dager siden sist, og jeg kjenner ingen melkespreng what so ever. Jeg setter stor pris på at jeg har fått til å amme så lenge som jeg har og til jeg var klar for å slutte. Vet ikke om dere husker det men jeg hadde jo en del problemer i begynnelsen med den klumpen jeg hadde i brystet.

Anyways, jeg kommer til å savne det litt, og det er litt bittersøtt at den “epoken” er over, men jeg er sikker på at jeg får oppleve det igjen en gang senere. <3