Første gang på trening etter fødselen

I går hadde jeg min første treningstime på treningssenteret etter sikkert nesten 1 år!! Shit au, det var godt å være tilbake selvom jeg faktisk tror at jeg aldri har vært i så dårlig form før som det jeg er nå. Jeg tok det ganske slow, i tillegg til at det var den første gangen min på et nytt treningssenter ettersom vi nettopp har flyttet vet dere, eller.. det er jo faktisk snart fire måneder siden, herregud tiden går fort… Uansett, jeg følte meg som den hodeløse høna der jeg fartet rundt inne på treningssenteret i går og lette etter ulike apparater, haha.

Egentlig så hadde jeg ikke noen spesiell plan på hva jeg skulle gjøre den treningsøkten, men følte egentlig at det var ganske greit å prøve ulike øvelser i ulike muskelgrupper for å se hvordan det lå ann med kroppen min. Jeg fant fort ut at jeg var sterkest i armene av alle ting faktisk. Det kommer nok av at jeg går og bærer på barn hele dagen, men utenom det så følte jeg meg helt seriøst som en utrent 80 år gammel dame. Jeg løftet nesten ingenting i vekter (ikke at jeg har løftet så mye før altså), men jeg brukte nesten bare stanga og lavest mulig vekt på alle de diverse apparatene. 

Egentlig så syns jeg bare det er litt morsomt, og tenker at det fort vil gå seg til om jeg bare er flink til å trene et par dager i uka. Det er jo ganske sykt, for bare et par måneder siden hadde jeg en baby i magen og så vond bekkenløsning at jeg nesten ikke kom meg utav senga selv og kun klarte gå i skilpadde-tempo. Slik var det jo i flere måneder.. så det er vell naturlig I guess at det kan ta sin tid før jeg kommer tilbake til der jeg var i fjor. 

Jeg har ingen mål om å bli superfit akkurat, men jeg skal være ærlig å si at jeg ikke er noen superfan av denne muffintop-magen jeg har fått meg. Vanskelig å finne klær som sitter fint på syns jeg. Disclaimer: Ikke noe judgement til de som har det, det er jo helt normalt! Men jeg kjenner at jeg trives med å i alle fall en litt mindre versjon av denne muffin-toppen enn det jeg har nå, tror nok ikke jeg blir kvitt den uansett hvor hardt jeg prøver. I alle fall ikke med å sitte å spise sjokolade hver kveld, slik som nå… Whops! 🙉

Fysioterapeut med Leo

Jeg kan faktisk ikke huske å ha fortalt dere dette, men vi har hatt litt problemer med at Leo har en favoritt side han legger hodet sitt til – så ofte at jeg faktisk har måttet gå til fysioterapeut med ham tre ganger. Ved det første besøket var han kjempe stiv i nakken. Det var akkurat som om den var låst og ikke ville over til venstre side. Hvordan det har blitt sånn er nok fordi han har sovet så mye helt siden han ble født, og selv om jeg har prøvd å snu hodet hans mens han har sovet, har han fort lagt seg til igjen uten at jeg har merket det.

Dette her er ikke kjempe unormalt for babyer, men om babyer ligger for for mye til en side kan hodene deres fort bli skjeve ettersom de er så myke i begynnelsen. Etter det første besøket hos fysio ble jeg demonstrert masse øvelser jeg kunne gjøre med ham hjemme for å få ham til å oftere alternere sider å legge hodet sitt på, og ved det andre og tredje besøket var problemet nesten helt borte. Nå er det ca. en uke siden jeg var der sist, og nå føler jeg at han har begynt å legge seg for mye til favoritt-siden sin igjen… Jeg har ikke “trent” med han like mye denne uken så det er nok derfor. Dette var aldri et problem med Liam, så jeg må innrømme at dette her er ganske nytt for meg.

Så ja, jeg får nok bare fortsette som de forrige ukene: gjøre masse øvelser med Leo, også skal jeg flytte sengen hans til andre side av sengen vår, ettersom babyer ofte leter med blikket etter mødrene sine og legger derfor hodene sine i den retningen. Hvis jeg og Kai bytter plass i sengen og vi flytter bed-side cribben til Leo til andre siden av sengen, vil han forhåpentligvis ligge mot meg der også, som blir motsatt fra sånn han ligger nå, slik at det også vil hjelpe på at han ligger mer til den andre siden. Herregud det var mer komplisert beskrevet enn det hadde trengt til å være. Jeg er veldig trøtt når jeg skriver dette, hehe.

Da jeg gjorde research til dette innlegget kom jeg forresten over denne her fra babyshop. Kanskje vi skulle prøvd ut den 🤔

Sånn ser kroppen min ut to måneder etter fødsel

Dette er kroppen min. Den har gjennomgått to svangerskap og to fødsler. Den har utholdt 25 kilo i vektoppgang og vektnedgang. Den har båret og gitt meg de to viktigste tingene i livet mitt. Huden min er strukket, magen min er full i blåmerker og strekkmerker, og den kommer nok aldri til å bli slik den en gang var. Kroppen min er ikke perfekt, men den er fortsatt vakker, og jeg er så himla stolt over den! Kvinnekroppen er fantastisk <3 

#mamma 

Nå skjønner jeg ingenting

Dere som følger meg på instagram har kanskje fått med dere dette her greiene med den klumpen jeg har i brystet mitt. Jeg har hatt klumpen helt siden jeg var gravid med Leo, og var i slutten av svangerskapet inne på sykehuset og tok ultralyd i brystet for å se hva klumpen var. Jeg fikk beskjed om at det bare var en tett melkekjertel og at den etterhvert kom til å forsvinne av seg selv. Siden den gang har klumpen vokst så mye at den nå stikker ut av brystet mitt. Den har blitt nærmere 8cm i diameter og er ubehagelig, ekkel og til tider vond. Jeg har vært hos legen to ganger nå og fått avslag av sykehuset på å videre sjekke den ut. Eneste jeg har fått som svar om jeg ville at den skulle gå bort var å slutte å amme. 

Jeg har felt så mange tårer over dette da jeg virkelig elsker å amme og syns det er en magisk og koselig ting jeg kan gjøre med Leo. Jeg har ikke følt at jeg på en måte tok valget selv, og skulle så inderlig ønske at det var noe man kunne gjøre.

Jeg har klart å gi morsmelkerstatning til Leo nå selv om han i starten absolutt ikke ville ha. Jeg spurte dere på instagram om dere hadde noen tips og som alltid, you got my back <3 Det var ikke mangel på støtte og råd for å si det sånn. Det som funket for oss til slutt var i alle fall bare å tilby MME hele tiden, og ta oss god tid til å mate ham. Han foretrakk også herobility flaskene. Det var en slik flaske han ville drikke skikkelig av den første gangen. 

MEN. Er det ikke typisk… Dagen etter at jeg hadde gått med DEN melkesprengen hele dagen for å minske melkeproduksjonen min, så får jeg søren meg en telefon fra sykehuset. De hadde sendt meg et innkallelses-brev som hadde gått i retur. HÆÆææ. Jeg som hadde prøvd så hardt for å få dem til å sjekke ut kulen min igjen, for det kan hende at den melkekjertelen har blitt til noe annet! Flere som har sett bilder av kulen min har mistenkt abscess, men ja, nå får vi jo se da! Men jeg fikk jo beskjed av legen at dere avslo?? Tenkte jeg flere ganger da jeg snakket med damen i telefonen 🤔… Så ja, nå skjønner jeg faktisk ingenting. Hva som har skjedd og hvorfor jeg plutselig har fått time likevel. Men, jeg klager ikke.

For å si det sånn så har jeg ikke gitt flaske til Leo etter den telefonsamtalen, så per dags dato er amme-slutten offisielt utsatt! Jeg håper virkelig at de finner ut av det og at det er noe å gjøre med denne her kulen min. Jeg har jo lest om flere som har fått drenert og tappet sine? Så ja… jeg skjønner bare ikke helt. Uansett, jeg har jo veldig lite lyst til å slutte å amme, men jeg har også veldig lite lyst til å gå rundt med en 8cm stor kul i brystet som bare vokser og vokser så spesielt mye lengre…

Vi krysser fingrene og får håpe på det beste.

Planleggingsdag

I dag har det vært planleggingsdag i barnehagen og Kai har jobbet sent, som vil si fra formiddag til kveld. Jeg hadde Liam hjemme fra barnehagen i går også, og da jobbet Kai også sent, så i dag kjente jeg at jeg trengte å komme meg ut litt og reiste derfor ned til moren min slik at vi kunne finne på noe sammen. Vi reiste til kjøpesenteret, og selv om vi ikke kjøpte noen ting, jo! Jeg kjøpte en rosa vaskebøtte forresten 🙈 så hadde vi det utrolig morsomt. Dere som følger meg på Snapchat og instastories har fått sett litt. 😂 Det er aldri et kjedelig øyeblikk med Liam for å si det sånn. Tror han er den som har gitt meg flest latterkramper i løpet av livet mitt. Så ble jeg også spurt av ei søt jente om å ta bilde og syns det er såå koselig at dere kommer bort. ☺ Jeg er fortsatt ikke vandt til dette her, så jeg må innrømme at jeg blir litt små flau og ikke alltid helt vet hva jeg skal si, men jeg syns i alle fall at det er kjempekoselig. Før jeg fikk sjanse til å si noe var jenta borte og rett før så så jeg at bildet ble veldig uklart, så om du ser meg igjen en gang så må du bare komme bort igjen så skal vi få til et bedre bilde, hehe.