Hva skal barnet hete?

Er det noe jeg virkelig går og tenker på sikkert flere tusen ganger daglig – så er det babynavn. Jeg ser etter det overalt: på filmer, i bøker, på instagram, facebook, altså bokstavelig talt hvor enn jeg flytter blikket mitt vurderer jeg om jeg ser noe jeg kunne kalt babyen min. Jeg er sikkert over gjennomsnittet hysterisk akkurat angående dette, men jeg er en kontrollfreak, og liker å ha slike ting klart før babyen faktisk er her. Akkurat nå har jeg nok sett meg så lei av navn at jeg bare må gi opp. Mange jeg liker er for populære, og de unike jeg liker, liker selvfølgelig ikke Kai. Jeg har på en måte lyst å være litt “ny”, og komme med et spesielt navn, men man må jo ikke glemme at barnefar også ofte har noe han skulle sagt, så da er akkurat det en hel del lettere sagt enn gjort…

Også når jeg er i denne her familie/baby kretsen på instagram, er det virkelig umulig å velge et navn som ikke allerede noen andre har brukt. Jeg tror det faktum at jeg ser noen i kretsen min få barn literally annenhver dag, ikke akkurat hjelper på. Tenk hvor mange babyer det er liksom! Haha. Det er så sykt kjedelig og frustrerende å ikke ha følelsen på noe navn, så nå tror jeg at jeg må ta meg en pause og bare legge det helt bort, og heller se når babyen er her. Vet ikke om det bare er jeg som har hatt det sånn men det her navnevalget stresser meg skikkelig ut, og nå orker jeg ikke mer. Jeg tror jeg bare må tvinge meg selv til å slutte å tenke på det akkurat nå. Selv om jeg gjerne skulle hatt navnet klart før han kommer så har jeg innsett at det ikke er realistisk denne gangen. Kanskje og forhåpentligvis så faller alt på plass når vi får se ham for første gang. ♥

en nyfødt baby Liam ♥

#gravid #familie #mamma

VI HAR KJØPT OSS REKKEHUS!!!

Herreguuuuud!!! Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg 😂VI HAR KJØPT OSS REKKEHUS I DAG!!! Uææææh! Jeg kan nesten ikke tro det! 😍 Vi startet dagen i banken, da vi kom hjem reiste Kai på jobb mens jeg forhandlet med megler til rekkehuset vi hadde sett på en stund. Etter under to timer var avtalen i boks, og vi hadde med det kjøpt oss vår aller første hus! IIiiiik!! 

Det er bare sååå fint! 😭TENK at HER skal vi BO! Jippiiiiiii 😁

Endring i fødselsplanene

Da jeg sist var på vekstkontroll på sykehuset, fikk jeg i slutten av timen beskjed om at jeg ikke skulle føde der hvor jeg opprinnelig trodde. Eller – jeg trodde jeg skulle føde på fødeloftet som det kalles på SUS (stavanger universitetssykehus), hvor friske kvinner med normale svangerskap og forventet normal fødsel skal i utgangspunktet føde, men nei, jeg fikk beskjed av jordmor i slutten av timen at jeg skal føde på fødeavdelingen denne gangen. Dette grunnet at jeg har høyere sjanse for blodpropp og må gå på blodfortynnende medisiner. Sist gang da jeg var gravid med Liam startet jeg på fødeloftet men endte opp på fødeavdelingen ettersom jeg bestemte meg for å få epidural, men denne gangen så skal jeg altså rett på fødeavdelingen.

Egentlig er det helt greit for min del da jeg er ganske sikker på at jeg skal ha epidural denne gangen også, og da ville jeg nok endt opp der til slutt – men det på en måte litt rart å tenke på at jeg skal starte der pga ekstra oppfølging grunnet det her med blodpropp. Jeg føler meg liksom helt frisk, og urintestene mine, glukosebelastningstesten, blodtrykket mitt, ja alt rundt svangerskapene mine har vært helt fine hele tiden. Så det er litt rart å tenke på, for jeg kommer liksom ikke alltid på det. På SUS sine sider står det: “Kvinner med kroniske sykdommer som har betydning for svangerskap og fødsel og kvinner med komplikasjoner i svangerskapet skal føde på fødeavdelingen i første etasje. Vi legger vekt på at de som har behov for ekstra overvåkning og tiltak under fødselen skal få en god og trygg opplevelse. Det er viktig for oss at kvinnens egne krefter til å føde blir ivaretatt også der hvor medisinteknisk overvåkning er nødvendig.” Det høres liksom, ja.. litt alvorlig ut? Jeg er bare ikke vandt til å kjenne på den følelsen liksom, haha. 

Men når det skal sies jeg er veldig glad for å få ekstra oppfølging og at det å føde blir tatt så seriøst her i landet. Nå vet jeg ikke hvordan det er i andre land altså, men så langt har jeg vært veldig fornøyd med all oppfølging rundt både svangerskap og fødsel at det gjør meg litt stolt over å bo i Norge med et så bra system når det kommer til akkurat det området. Det å føde er det mest magiske, – men også smertefulle man kan oppleve, og alle fortjener å bli best mulig ivaretatt under den spesielle opplevelsen. 

#gravid #mamma #familie

Klarer ikke å være meg selv

(bilde fra instagramstoryen min – @annelinsta)

Skal jeg være helt ærlig så sliter jeg helt sykt med å bare være meg selv her inne på bloggen. Jeg får det helt greit til inne på instagram og på youtube, men der har jeg liksom ( au, har en veldig sterk kynner nå….. to sek….) Shit. Den varte søren meg nesten i 1 minutt. Begynner jo snart å tro at dette her er rier altså! haha. Anyways, tilbake til det jeg skrev om. Ja! På instagram og youtube har jeg liksom jobbet meg litt opp, jeg både liker og kjenner miljøet og menneskene og får tilbakemeldiger på “arbeidet” mitt. Her inne blir jeg på en måte helt alene i forhold om det gir mening. 

Jeg vet ikke helt hva det er, men noen ganger har jeg nesten den samme følelsen av å logge inn på blogg.no som jeg hadde da jeg var yngre og f.eks skulle gå inn i et stort klasserom hvor jeg ikke kjente noen. Det er helt rart, men jeg føler meg ikke helt “hjemme” her om dere skjønner? Kan godt hende jeg er helt på jordet nå og at det bare er den same old, same old Annelin som overtenker herfra til månen og tilbake. Men, jeg lurer på om det kanskje har noe med at dette er det eneste stedet hvor jeg har fått skikkelig stygge og urelevante anonyme kommentarer. Jeg har jo stengt kommentarfeltet nettopp på grunn av dette, så jeg får jo liksom aldri noen tilbakemelding på hvordan innleggene mine er. Er det noen som i det hele tatt bryr seg liksom? Jeg får av og til tilsendt meldinger på DM og på Messenger, og det er utrolig motiverende og gir meg lyst og drive til å fortsette å skrive og lage innlegg her på bloggen – men som regel stirrer jeg bare på en hard statistikk, et tall. Jeg glemmer liksom av at det faktisk er virkelige folk som sitter der ute og leser det jeg skriver. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å løse dette. For jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å åpne kommentarfeltet igjen. Jeg vil ikke gi enkelte folk muligheten til å skrive urelevant dritt til meg uten å oppgi hvem de er, bare for å gjøre livet mitt surt. Jeg har ikke noe i mot konstruktiv kritikk, men da får de ta også skrive til meg på facebook eller instagram med sitt ekte navn. Sånn negativ energi har jeg bare ikke tid til. Men ja. What to do… 

#ikkesåinstagramvennlig

Processed with VSCO with a5 preset

I sted da Kai kom inn med mat til meg på soverommet måtte jeg bare spørre ham: ” Kai, nå såg eg så latterlig ut, kan du kje ta et bilde av meg?” Haha… Dette er realiteten folkens! Ikke akkurat spesielt glamorøst eller hææ. Jeg ligger i alle fall sykt comfy da. Energien min er ikke så mye å skryte av for tiden, og jeg orker ikke holde så fælt mye på med instagram. Derfor var det litt uvant å ta dette bildet, som liksom er så lite… tilgjort? Om dere skjønner? Ikke noe posering, bare helt ekte. 

Processed with VSCO with a5 preset

Så her ligger i alle fall jeg og ser på alle slags baby og fødeprogrammer. Jeg er sååå heldig som har verdens beste K som lager middag til meg og lar meg slappe av når jeg trenger det. <3 Skulle virkelig ønske at alle gravide var like heldige som meg når det kom til det punktet. Jeg får i alle fall slappet masse av, og det trengs for å si det sånn. Kroppen begynner å bli trøtt og de kraftige kynnerne jeg har hver eneste dag minner meg bare mer og mer på hvor få uker det faktisk er igjen til alt skal skje. 

#gravid #familie #mamma

Forbereder meg til fødselen

Processed with VSCO with a5 preset

Okei, i dag bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg syns var skikkelig gøy sist gang da jeg var gravid; nemlig å se på forskjellige fødeprogrammer. Kanskje det ville føre til at jeg gledet meg litt mer fremover tenkte jeg, – for skal jeg være helt ærlig, så har jeg slitt ganske mye med å “hekte meg på” hele dette her opplegget denne gangen. Det har nok mye å gjøre med at jeg har gått et halvt år i intensiv terapi, det er jeg sikker på. Jeg søkte på tv2 sumo, på gravid eller noe sånt, og der kom jeg over programmet “Sigrid blir mamma”. Tre timer senere og her sitter jeg fortsatt og ser på, bare med tårer i øynene og et smil om munnen. Det hjalp litt for å si det sånn. Nå kjenner jeg faktisk at jeg gleder meg litt mer, og alt begynner sakte men sikkert å gå opp for meg. 

#mamma #gravid #familie