Hvil i fred…

På lørdag fikk jeg en melding om at farfaren min hadde dødd. Det er så uvirkelig – jeg føler liksom enda at han kommer til å være der neste gang jeg reiser opp til farmor og farfar. Klar for å spille kort, klar for å servere oss kaker og brus, klar for å smile, komme med tørre vitser og le sammen med oss. Det er så uvirkelig at sist gang jeg så ham, faktisk var den aller siste…

Det kom så brått.. Men han hadde heldigvis ikke vondt og han levde et godt liv. På fredag skal vi i begravelsen og jeg skal være med på å bære kista. Jeg tror nok ikke det går helt opp for meg før jeg står der og ser det med mine egne øyne. Det er så kjipt at det er sånn, og for de som sitter igjen. Farmor som har vært gift med ham i utallige år… Men sånn er jo livet, og til slutt så er det vår tur. Jeg skulle bare ønske at det ikke skjedde nå…

Jeg har mange gode minner med farfar og kommer til å holde de kjært og fortelle masse om han når Liam blir stor nok til å forstå. 



Hvil i fred farfar. ♥ Vi savner deg allerede… 

Vi er alle noens monster

Noen dager tenker jeg tilbake på de vanskelige årene på ungdomsskolen og videregående. Det er ikke så ofte lenger, men av og til så flyr tankene mine dit. Jeg kan være frustrert og oppgitt over at den tiden og tiden etterpå ble så ødelagt kun på grunn av enkelte mennesker. De var mine monstre i flere år før jeg klarte og gi slipp og gå videre. Nå som det har gått 6 år har jeg et mer objektivt syn på mobbingen og utestengingen, men det er ikke før nå i det siste at det har gått opp for meg at: Vi er alle noens monster. 

Har du noen gang gjort noe mot noen du angrer på? Har du noen gang vært stygg mot noen og ikke sagt unnskyld etterpå? Vi har vell alle det på et eller annet tidspunkt i livet. Jeg husker en gang på barneskolen at jeg løp gjennom garderoben og dro hardt i fletta til ei i klassen før jeg sprang hjem. Jeg gikk i 7-ende klasse, og jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg gjorde det. Det var utrolig stygt gjort av meg, og jeg er ganske sikker på at jeg aldri sa unnskyld etterpå. Det angrer jeg faktisk på helt frem til den dag i dag. 

Mennesker som behandler andre dårlig har sannsynligvis blitt behandlet dårlig selv. De kan være sjalu, ikke føle seg bra nok og ta den frustrasjonen utover andre. Jeg var usikker og hadde det ikke så lett hjemme da jeg gjorde det jeg gjorde, og jeg er sikker på at de som gjorde noe mot meg, har hatt sine egne ting de òg. Men, tenk om man bare hadde sagt unnskyld. Jeg er sikker på at jeg hadde klart og bearbeidet alt 50 ganger raskere om jeg bare hadde fått en oppriktig unnskylding. Depresjon og selvmordstanker i flere år ble min følge av mobbing og utestenging. Det var ingenting jeg ønsket sterkere enn å dø, og jeg var ganske close med å gjennomføre det flere ganger.

Men det er ikke alle som klarer og overkomme depresjon og selvmordstanker i det hele tatt. Visste du at det hvert år registreres over 530 selvmord i Norge? Rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn tar livet sitt hvert år, (tall fra folkehelseinstituttet). Det er utrolig mange folk, og tenk om vi kunne forebygget dette? Bare ved å ha innrømmet våre feil, og si noe så enklet som “unnskyld”!

Jeg har lyst til å si unnskyld til den jenta jeg reiv i håret, men hun har byttet navn nå og jeg klarer ikke og finne henne igjen. Jeg skal fortsette å prøve, for hvem vet om hun går rundt og tenker på dette enda sånn som jeg av og til gjør med ting som har skjedd med meg. Tenk om det hadde vært en annen situasjon, en annen person og noen hadde gjort noe sånt som jeg gjorde, og det var toppen av kaka for den personen den dagen? En vet faktisk aldri.

Angrer du på noe du har gjort mot noen som du innerst inne vet at ikke var greit? Det er faktisk ikke så vanskelig og si unnskyld. Skriv en melding på messenger, send en meldig på mobilen, ring en gammel venn eller send en snap. Alt hjelper. Og jeg er sikker på at personen som fortjener en unnskyldning kommer til å sette stor pris på det om du gjør det.

Vær snille med hverandre. Start i dag med og si unnskyld til de folkene du føler fortjener å høre det! Du vet aldri hvilken forskjell du kan gjøre.

Del gjerne videre for å spre budskapet.

FØLG MEG EN HEL DAG PÅ SNAPCHAT!

God morgen babes! Tenkte bare å gi beskjed om at dere i dag har muligheten til å følge meg en hel dag på snapchat! Ikke på min vanlige konto men på snapchatbrukeren “instamums”. På instamums er vi 10 instagram-mammaer som har gått sammen og har hver vår dag hvor følgerne våre kan bli litt bedre kjent med oss.

Jeg takket faktisk nei til og bli med i første omgang, men er så glad for at jeg endret mening og ble med likevel! Det er sikkert mange som lurer på hvem som kom på konseptet in the first place og det er ingen andre en…. drumroll * Helena! Vi har fått veldig bra respons og jeg syns det er så gøy og ha litt mer kontakt med følgerne mine. 

På instamums oppdaterer jeg som regel en del i løpet av en dag, og dere får se alt på godt og vondt. Det har vært tårer, og jeg har delt masse. En av tingene jeg har delt er blant annet fødselshistorien min som jeg lagret og deretter lastet opp ut på youtube. Den kan dere se rett under her: 

Min personlige snapchat er “annelinstan” om dere har lyst til å følge meg der også. ♥

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin

Liam 1 år – UPDATE

I morgen er det faktisk hele 1 måned siden Liam ble 1 år! Men jeg har jo enda ikke postet noen 1-års oppdatering, så det tenkte jeg og gjøre nå.

1-års-bilder av Siri Frøiland // www.fotografsirifroiland.no

På 1-års kontrollen veide han 11,356kg og var 86cm – som vil si at han er en stor og god gutt! Han bruker minimum størrelse 86 så som tilsvarer 1,5 år, og om jeg kjøper nye klær til ham kjøper jeg kun i størrelse 92 som er 2 år. Han går uten problem nå og løper nesten, han har nettopp begynt og peke og han har fått skikkelig sansen for biler!

Han elsker biler og går rundt og lager en supersøt brom broom-lyd bare han ser en. Det er såå søtt! <3 Jeg vet ikke om jeg har nevnt det her tidligere men egentlig så har han har kun likt å se på et program som heter vennebyen på tv, men nå i det siste så har han også begynt og like teletubbiene! Jeg elsket det selv da jeg var liten, og jeg må innrømme at jeg syns det er litt kult å se at sønnen min liker det også. 

Vi ser faktisk mange likhetstrekk mellom meg og Liam, og foreløpig er han nok mest lik meg, både utseendemessig og personlighetsmessig. Men det kan jo forandre seg da. Han sier “babba” og har sagt mamma kun et par ganger. Jeg gleder meg til å høre ham si det mer! Han utvikler seg med stormskritt og vi elsker å se at personligheten hans stadig former seg og at han utvikler seg mer og mer til å bli sin egen person. Men det går litt for fort altså, det er det ikke og legge skjul på. ♥

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin

I dag sa jeg opp jobben min


 

I dag er jeg litt nedfor… Bortsett fra at jeg nå har fått halsbetennelse, takk Kai…. Så var jeg nettopp og leverte oppsigelse til lærlingstedet mitt, og det var ganske kjipt. Før jeg ble gravid gikk jeg på skole for å bli frisør, og fikk jobbet knappe to måneder på lærestedet mitt før jeg gikk ut med sykemelding og deretter permisjonen med Liam. Jeg har atopisk eksem og tenkte aldri over at det kom til å bli noe problem, (dumme meg), men frisøryrket var noe som fristet, endelig, etter at jeg hadde vært isolert fra omverdenen og deprimert i omtrent 3 år. Så jeg prøvde.

Jeg startet med å reagere litt på hendene allerede på frisørskolen, men ignorerte det. Rett før jeg ble sykemeldt som lærling pga plager i svangerskapet hadde jeg også begynt å klø noe ekstremt og måtte bruke hansker ved nesten alt jeg gjorde, – men så ble jeg sykemeldt og plagene forsvant. Selvom jeg hadde problemet litt i bakhodet, la jeg det nok en gang litt til side for å fokusere på og nyte permisjonstiden min med Liam. 

Etter å ha vært på jobb litt i sommer så tok det helt av. Begge hendene mine var hovne, røde og fulle i brannsår. Jeg klarte ikke å stoppe og klø. De var så hovne at jeg ikke klarte å bøye fingrene, men jeg holdt ut. Jeg skulle jo bare være der i to uker, og jeg begynte ikke å reagere noe spesielt før i slutten av den andre uken. Da jeg va ferdig og gikk ut i permisjon igjen fortsatte den ekstreme kløen helt ut i september. Jeg tålte ikke sjampo, håndssåpe eller å ta i for eksempel rått kjøtt for da klødde bare jeg enda mer. Det var helt jævlig. 

Jeg bestemte meg derfor å gå til legen og ble så henvist til sykehus, hvor jeg var i slutten av januar for å ta allergitest. Den slo jeg faktisk ikke ut på, men legen konkluderte med at jeg mest sannsynlig reagerte på grunn av den atopiske eksemen. Eksemen er det ingen ting annet å gjøre med enn å leve med, og sånn som jeg egentlig hadde reagert på å jobbe i frisøryrket hele tiden, vil og kunne jeg ikke ha det. Så nå, er jeg offisielt ikke frisørlærling mer.

Det er vanskelig å ikke tenke at jeg har kastet bort masse tid, penger og energi på noe som ikke skulle fungere, men jeg må prøve å tenke positivt. Jeg har jo lært masse og beviste for meg selv at jeg klarte å fullføre frisørskolen og gå ut i arbeid til tross for at jeg har slitt mye med det tidligere. Grunnen til at jeg depper litt nå er vell fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre next… Skole? Jobb? Det er så vanskelig… 

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin

WANTIES RIGHT NOW

// annonselenker

Omgomgomg! Har dere sett hvor mye fint de har på Nelly nå? Baaah… I want! 

 Her er en liten oversikt på hva som er på min ønskeliste for tiden: 

Kjole HER // Hettegenser HER // Topp HER

Topp HER // Jumpsuit HER // Genser HER 

Bikini topp HER // Skjørt HER // Genser HER

Hoodie HER // Tights HER // Genser HER

Ser dere et gjennomgående tema eller? Rooosaaa

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin

Kai sin reaksjon på graviditeten

Jeg har fått en del spørsmål opp gjennom hvordan Kai reagerte på graviditeten med Liam, (nei jeg er IKKE gravid igjen, chill! haha) – så derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om det nå. 

Vi hadde begge blitt enige om at vi ville ha barn. Jeg hadde hatt uteblitt menstruasjon men allerede tatt en test som viste et negativt resultat. Jeg hadde ikke og har egentlig aldri hatt noen spesiell kontroll på menstruasjonen min, da jeg har mistet den når jeg har gått på diverse prevensjonsmidler opp gjennom årene. Men jeg følte uansett at det var lenge siden jeg hadde hatt det sist og begynte derfor å bli litt små-bekymret. 

Jeg ventet et par dager til etter den første negative testen før jeg prøvde en gang til. Denne tok jeg på morgenen for da er urinen mest konsentrert (TMI eller? haha), men ja, jeg tok den og ventet så de pinefulle lange minuttene før resultatet ble klart. 

Jeg vet ikke om det bare var meg (kan godt hende), men jeg følte det tok mye lengre enn 3-5 minutter før jeg så noen streker på testen. Jeg husker at jeg satt med døra åpen inn til toalettet og ropte frustrert etter Kai: “Kæ søren så feile! Eg har ikke hatt mensen og eg e tydeligvis ikkje gravide! E eg sjuge eller noge??”. Men så, plutselig… Der kom det to svake streker opp på displayet. Jeg ble målløs, før jeg så kom med et høylytt gjesp og skrek etter Kai igjen “Kai!!! DEN E POSITIV!”. 

Kai sin reaksjon: “Hehe, jaaaaa” med en ironisk tone. Sikkert litt min egen feil da jeg har tullet med det såå mange ganger helt siden vi først ble kjærester egentlig, men han reiste seg ikke fra sofaen en gang liksom! Jeg fortsatte litt hysterisk, overlykkelig og hylte at det var sant og at han måtte komme og se. “Pshhhh… Yeah right”, fortsatte han. Han reiste seg til slutt, kom bort og fikk den positive testen i handa. 

Målløs. Det var det han ble. Og, det samme var han i hele 3 dager etterpå. Jeg har spurt han hva han tenkte i ettertid for jeg var jo helt i 100 mens han, han var helt i sin egen verden. Han har sagt at han ikke helt vet hva han tenkte på de 3 dagene, haha, men det er helt greit. Jeg tror nok jeg var gira nok for oss begge, og neste gang er jeg sikker på at han får en bedre reaksjon da han vet hva han går til og hvor fantastisk det er å bli forelder. Han ble jo selvsagt mer og mer gira ettersom tiden gikk, når magen begynte og vokse, vi fikk se nurket vårt på ultralyd og vi kunne kjenne sparkene. Og det tror jeg kan være helt normalt. Det er ikke alle kommende fedre som reagerer like tårevått og emosjonelt som de facebook og youtube-filmene man stadig kommer over. 

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin

Tuesday inspiration

aah…

Jeg kan virkelig sitte og drømme meg bort på pinterest i timesvis. Trenger jeg inspirasjon til hjemmet er det den første plassen jeg søker opp. Egentlig så liker jeg litt forskjellige stiler, og har en slags blanding av det hjemme nå. Før var jeg heeelt på typ; mansion, glamour, luksus-stilen, mens nå er jeg mer på den moderne, nordiske med et lite hint av “luksus”, hehe. Jeg liker begge stilene like godt men det er jo ikke alt som går sammen. Så det blir morsomt å se den dagen jeg får meg hus hvordan jeg kommer til å innrede det. Her i vår lille leilighet har jeg fokusert mest på det moderne da det gir en god romfølelse og en følelse av at alt er rent og ryddig. 

– Mostly modern with a hint of luxury…

bilder fra pinterest.com

Gjett hvem som har blitt syk i dag… K har halsbetennelse og har mest sannsynlig smittet meg.. Blærh. Så i dag skal jeg holde meg mest mulig til senga sånn at jeg blir fortest mulig frisk. Ha en fin dag <3 

En lillebror eller en lillesøster?

Om vi har lyst på flere barn er ikke et tøft spørsmål for min del, for da kan jeg bare flatt ut si ja med en gang. Jeg ble egentlig babysyk igjen da Liam bare var et par måneder gammel, men så er det en del ting som må ligge til rette for det først. Denne gangen vil jeg jobbe før vi får nummer to sånn at Kai ikke mister pappa-permisjonen sin, og sånn at jeg også får økonomisk støtte når jeg er hjemme med barnet. Jeg gleder meg til ting ligger litt mer til rette for oss – for en liten baby, en lillebror eller en lillesøster er absolutt noe jeg ønsker for både oss og for Liam. ♥ 

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin

Kickstart på mandagen!

Dagen i dag startet med at jeg stod opp, tok meg meg Liam og reiste rett på trening! De har barnepass der og det er bare så utrolig greit! 🙂 Da får jeg litt alene tid samtidig som jeg vet at Liam leker og koser seg, og er i trygge hender. Jeg hadde min andre pt-time i dag og fikk også tatt en kroppsanalyse i samme slengen! Det syns jeg var så stas, og blir utrolig kjekt å ha til å se tilbake på når jeg har kommet meg nærmere målene mine. Jeg er bare skikkelig gira nå, og ser faktisk frem til å trene hver eneste dag. Det er så sykt merkelig for sånn har jeg aldri vært før. 😀

Såå, er K syk, og jeg har pretty much vært alenemor de siste dagene. Jeg kjenner at jeg er veldig sliten nå. Spesielt når Liam i tillegg er midt i et utviklingssprang og klør som bare pokker i tennene, og verken vil sove eller gjøre noe annet enn å klenge og være grinete hele dagen. Men, trening gir meg heldigvis litt energi og sannsynligvis er en roligere periode rett rundt hjørnet. Sånn er det jo med barn, de utvikler seg hele tiden og noen ganger kan det forståelig nok være så skummelt og overveldende, at de har behov for ekstra nærhet og oppmerksomhet. 

I kveld har jeg foreløpig ingen planer, men jeg er nødt til å holde meg produktiv. For om jeg ser på serie eller tv så får jeg alltid lyst på noe godt og det er en vane jeg har bestemt meg for å bryte. Jeg skal holde meg til godsakene i helgene, og spise normalt i ukedagene. It’s all about the balance dere. Jeg kunne aldri kuttet ut chips og sjokolade for godt, da hadde jeg ikke klart å holde meg zane. Så, enten kommer jeg til å lage minnerammen til Liam eller så kommer jeg til å spille pokèmon på DS. Ikke GO altså. Kanskje jeg skulle ventet og lagd et DIY blogginnlegg om hvordan jeg lager minnerammen? Hva syns dere? 🙂 

Ha en fin mandag <3 

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin