Venneløs og gruer meg til babyshoweren min

Dette er egentlig ganske teit, og jeg blir helt ærlig en smule flau av å både skrive og innrømme dette. Men, i løpet av svangerskapet er det en spesiell ting som jeg ofte har gått og bekymret meg over… Og det er: babyshoweren min.

Jeg har fått vite av min snille, gode lillesøster at hun kommer til å arrangere en for meg, men om det kommer til å bli så spesielt “folksomt”, det er en annen ting. Jeg har nemlig nesten ingen venner, verken gutter eller jenter. Jeg har liksom to nære jente-venninner (inkludert søsteren min), også er det Kai da. Jeg har ingen andre venner. Alle andre er liksom bare bekjente. Så jeg vet ikke om det i det hele tatt nesten er vits at hun arrangerer noe egentlig.

Jeg liker normalt sett å ha det sånn. Jeg ble vandt til det i tidlig alder. Jeg flyttet og byttet skoler så mye at forholdene jeg hadde med vennene mine etterhvert døde ut. Jeg hadde også mange stesøsken som jeg aldri så igjen da det ble slutt med foreldrene mine og kjærestene de hadde på de forskjellige tidspunktene – så jeg har på en måte vokst opp med at relasjoner, de tar slutt. Og etterhvert ble det bare til at jeg ikke ville prøve lenger en gang å få nye venner eller kontakter, ettersom jeg hadde lært meg og vokst opp med det mønsteret. Dette har også vært en av faktorene som har bidratt til at jeg har fått en diagnose forresten. 

Likevel… så ser jeg alle de her andre blivende mødrene. De får arrangert store surprise-babyshowere, hvor de må ha langbord til å få plass til alle vennene sine. De blir drøsset ned i gaver (ikke at jeg bryr meg noe spesielt om det), men det er bare tanken liksom, omtanken. At noen har brukt tid og energi til å tenke på deg og tenke på babyen din i form av å for eksempel finne den perfekte gaven, bake kake eller planlegge arrangementet. 

Det forventes jo på en måte av meg at jeg skal dele bilder/video/whatever av babyshoweren min ettersom jeg driver mye på med sosiale medier, og det er nok derfor jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Da får folk se det liksom. Se hvor lite venner jeg har og hvor lite folk det er som bryr seg. Jeg er så klart veldig takknemlig for de få og gode jeg har i livet mitt, men likevel så syns jeg det er flaut og jeg føler meg veldig, veldig alene om å kun ha to-tre stykker (søsteren min og Kai inkludert) som skal komme i babyshoweren min.. Det gjør meg trist på en rar måte. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg føler det sånn som dette, og det er kanskje teit… Men, nå er det sånn jeg føler det.. 

#gravid #mamma #familie

1 kommentar

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg