Diagnosen min Borderline, hva skjer nå?

Eller Emosjonelt Ustabil som det nå kalles. Vet ikke hvorfor men jeg liker ordet Borderline bedre. Uansett. Hva skjer nå? Først vil jeg begynne med å si tuuusen takk for alle meldinger, snapper og kommentarer mange av dere har sendt inn. Det betyr så mye, og jeg føler ikke jeg skriver her på bloggen min forgjeves på en måte. Dere tenker kanskje at det er mange som skriver til meg, men det er ikke alltid det altså. Hvis alle tenker sånn er det jo plutselig ingen som skriver. Jeg prøver å ikke la det handle så mye  om det, men når jeg åpner meg på den måten er det alltid litt godt å få støtte og høre om andre som har opplevd noe lignende. Man føler seg ikke så alene liksom. 

Vell, ja.. Hva skjer nå? Jo, denne uken begynte jeg faktisk i gruppeterapi, etter utrolig mye om og men that is. Planen har egentlig vært en stund at jeg skulle det, men så, rett før jul fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle gå i gruppen likevel. Jeg hadde planlagt hele året mitt rundt at jeg skulle begynne i gruppeterapi, alt var ordnet, så å få den beskjeden kun noen få dager før jul var utrolig frustrerende. Hva skulle jeg gjøre da? Jeg fungerte jo ikke så bra fra før, og da følte jeg at alt håp var ute. Dette var min siste sjanse til å kunne fungere normalt i det hverdagslige liv liksom. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre det kommende året og ble veldig deprimert da alle planene mine plutselig falt i vasken. Utrolig “kjekk” nyhet å få rett før jul og nyttår liksom, jepp… 

Etter jul hadde jeg en ny time hos psykologen. Jeg forklarte hvor frustrert, lei og deprimert jeg hadde blitt, og selv om jeg ikke hadde noe særlig lyst til å møte opp til den timen, gjorde jeg det til tross for hvordan det hadde gått forrige gang med den dårlige nyheten. Senere på dagen ble jeg oppringt – jo jeg fikk visst gå i gruppeterapi. Jeg hadde visstnok reagert så bra på avvisningen, at de trodde det kunne funke for meg likevel. Så ja, sånn ble planene mine for år 2018 snudd på hodet og tilbake igjen på relativt kort tid. Og nå har jeg gått i gruppeterapi i en uke allerede. 

So far so good. Men jeg merker at det er litt vanskelig, og vanskeligere skal det nok bli. Jeg vet ikke hvor mange timer til sammen jeg går i uken, men de fleste av timene varer i ca 1.5-2 timer. I dag er jeg ferdig for uken og neste uke er det på’n igjen. Denne type behandling kan vare alt fra 1-2 år ettersom jeg har forstått, og har gode prognoser. 

2 kommentarer

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg