Sykemeldt

Det føles nesten ut som jeg har kastet inn håndkleet. At jeg har gitt opp… Jeg presset meg selv for fort, og endte opp med å krasje. Det er ingen hemmelighet at jeg har slitt en del med psyken i flere år, eller, kanskje det er det for dere nye følgere. Uansett, det er noe jeg har snakket og skrevet litt om, men likevel så har jeg holdt kortene tett til brystet. 

Jeg føler meg mislykket. Hver dag. Selv om jeg vet at det jeg må gjøre nå er å gjøre ting. Ikke isolere meg. For det gjør jeg alltid. Jeg må prøve å komme meg ut, sminke meg, trene, spise riktig – slik at jeg ikke bare blir sittende inne helt til guttene kommer hjem etter barnehage og jobb uten å en gang ha kommet meg ut av senga, og sånn at jeg kan bli bedre. Det kommer til å kreve mer, det vet jeg, og jeg er inne i en prosess nå som jeg har tro på vil hjelpe meg. 

Jeg vet innerst inne at jeg ikke er mislykket, men det er lett å tenke sånn. Alt for lett. Og i det tankemønsteret detter jeg stadig ned i. Jeg vil prøve å være mer åpen om dette, ettersom jeg vet at det er mange som sliter. Hvis du som leser dette har det vanskelig, vit at du ikke er alene. Få gjerne ut tankene dine i kommentarfeltet. Skriv som anonym om du trenger å få utløp et sted. Jeg blir alltid veldig glad når dere kommenterer, og leser alt dere skriver. <3 

4 kommentarer
    1. I hear ya sisstah 🙌🏻❤️
      Du e heller ikje aleine ska du vita.. å du e ikje aleine om å gå igjennom den prosessen med å få det bedre! ❤️
      Syns du e goe så skrive om det.. ❤️ Å det blir bedre, eg love ❤️

    2. Å ha det vanskelig er ikke en lett ting å si høyt.. jeg har selv slitt med mye angst etter at jeg fikk min sønn som er 6mnd mindre enn din. Da ble plutselig alt mye skumlere. Jeg trodde alle menneskene jeg gikk forbi og alle plasser jeg var var farlige.. at de skulle kidnappe ungen min eller drepe meg, eller at det skulle være terrorangrep på bussen jeg tar med lillegutt. Jeg ble helt paranoid og vi tilbringte dagene som oftest inne, der det var trygt. Jeg har ikke noen andre å være med som har barn, og det er veldig trist å tenke på.. Sjalu blir jeg veldig når jeg ser to venninner har en playdate med ungene, og her sitter jeg med ingen venner og sønnen min ikke har noen å leke med utenom barnehagen.. Etter han startet i barnehagen har ting blitt mye lettere, jeg tørr å gå midt i sentrum og bussen har blitt kjekk og ta. Men jeg kjenner det ofte kommer tilbakeslag.. stå på, sammen blir vi sterkere<3

    3. Fostår veldig godt hvordan du har ❤️
      Det er ikke lett, og det føles som et stort nederlag når man må kaste inn håndkleet. Men det viktigste er å lytte til kroppen, pushe den over grensa gjør det uansett ikke bedre. Det vil nok komme mange dårlige dager, men gjør det beste ut av det. Nyt alle gode dager som kommer, la de gode dagene veie mer enn de dårlige 💖☀️

Siste innlegg