JEG VILLE EGENTLIG HA EN JENTE…

Okei, dette er en innrømmelse jeg faktisk er ganske flau over. Herregud at jeg tenkte sånn?? Lol. Uansett. Da jeg var gravid med Liam før jeg visste kjønnet hadde jeg såå lyst på en jente. Jeg så for meg søte små kjoler, sløyfer, fletting av hår og endeløse shoppingturer. Jeg følte også at jeg hadde typiske “jente-graviditet” symptomer i starten av svangerskapet og inntstilte meg egentlig nesten derfor på at det var det jeg kom til å få. Jeg var suuuper kvalm og fikk masse kviser (skal visstnok være at babyen som stjeler fra mors skjønnhet). Jeg gikk ikke opp mer enn 6kg hele svangerskapet, så det sier kanskje litt om hvor kvalm jeg var. Jeg er jo jente selv, så jeg kan mye mer om det å være jente enn det å være gutt, pluss at det er ganske mange gutter i familien og alle syntes vell at det var på tide med en jente. 

Vi var på mange ultralyder da jeg var gravid men den jeg var på i uke 11 eller 12 tror jeg det var, kunne jordmor allerede se antydning til kjønn. Jeg var SIKKER på at det var jente, for alle symptomene antydet jo til det, så da hun sa hun så en liten “dings” mellom føttene på babyen trodde jeg ikke helt på henne, men var allikevel skuffet etter ultralyden. Jeg som hadde alle jentenavnene klare men ikke hadde funnet et eneste guttenavn jeg likte. Herregud, jeg føler meg så sinnsykt dum som tenker tilbake på det nå, men jeg felte faktisk et par tårer etterpå. Okei, så unnskylder det meg nok litt at jeg ikke hadde spist på 3 måneder, var kvalm, søvndeprivert og hormonene herjet som bare det, men HALLO. Skjerp deg liksom Annelin. 

Etter ultralyden var jeg jo ikke 100% sikker på at det var gutt, for det er egentlig ganske tidlig å se etter kjønn og det er til og med ikke alltid jordmødrene tar rett på den ordinære ultralyden! Jeg har lest om folk som har trodd det har vært et av kjønnene hele svangerskapet og endt opp med å få det motsatte når fødselen faktisk er over. Men jeg begynte i alle fall å innstille meg litt på at det mest sannsynlig lå en guttebaby i magen min. 

Etterhvert som tiden gikk og den ordinære ultralyden kom, fikk vi vite nesten helt sikkert at det var en gutt vi skulle få. Jeg husker at jeg fortsatt var litt skuffet, men da var det enda så tidlig. Det var jo bare i uke 18, jeg skulle fortsatt være gravid i 22 uker til. 

Men så kom den kjekke perioden. Jeg hadde nesten ikke handlet inn noen ting til “nå”, så derfor bestemte vi oss for å endelig handle inn noe til vår lille bundle of joy. Butikkene hadde MASSE fine babyklær til gutter, vi kjøpte oss en hvit emmaljungavogn som btw er den fineste som finnes! Og øyet mitt så til slutt bare babyblått. Jeg begynte å glede meg skikkelig over at jeg var gravid med en gutt og vi fant et fantastisk vakkert og spesielt navn som vi er utrolig fornøyde med. Da jeg fikk ham opp på brystet for første gang ville jeg aldri hatt det på noen annen måte. Han var alltid ment til å være vår, og det at han kom på bursdagen min gjorde det bare èn million ganger mer magisk enn jeg noen gang kunne drømt om.

Nå syns jeg det er utrolig kjekt å ha en gutt. Jeg kan godt tenke meg en jente en gang også, men om jeg bare får gutter så er jeg utrolig fornøyd med det òg. Det betyr liksom ingenting hvilket kjønn en får, selvom en kanskje har noen spesielle ønsker i starten av svangerskapet. Det er helt rart det der, men jeg regner med at dere som har barn selv vet hvordan det er. <3

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin

6 kommentarer

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg