Vi er alle noens monster

Noen dager tenker jeg tilbake på de vanskelige årene på ungdomsskolen og videregående. Det er ikke så ofte lenger, men av og til så flyr tankene mine dit. Jeg kan være frustrert og oppgitt over at den tiden og tiden etterpå ble så ødelagt kun på grunn av enkelte mennesker. De var mine monstre i flere år før jeg klarte og gi slipp og gå videre. Nå som det har gått 6 år har jeg et mer objektivt syn på mobbingen og utestengingen, men det er ikke før nå i det siste at det har gått opp for meg at: Vi er alle noens monster. 

Har du noen gang gjort noe mot noen du angrer på? Har du noen gang vært stygg mot noen og ikke sagt unnskyld etterpå? Vi har vell alle det på et eller annet tidspunkt i livet. Jeg husker en gang på barneskolen at jeg løp gjennom garderoben og dro hardt i fletta til ei i klassen før jeg sprang hjem. Jeg gikk i 7-ende klasse, og jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg gjorde det. Det var utrolig stygt gjort av meg, og jeg er ganske sikker på at jeg aldri sa unnskyld etterpå. Det angrer jeg faktisk på helt frem til den dag i dag. 

Mennesker som behandler andre dårlig har sannsynligvis blitt behandlet dårlig selv. De kan være sjalu, ikke føle seg bra nok og ta den frustrasjonen utover andre. Jeg var usikker og hadde det ikke så lett hjemme da jeg gjorde det jeg gjorde, og jeg er sikker på at de som gjorde noe mot meg, har hatt sine egne ting de òg. Men, tenk om man bare hadde sagt unnskyld. Jeg er sikker på at jeg hadde klart og bearbeidet alt 50 ganger raskere om jeg bare hadde fått en oppriktig unnskylding. Depresjon og selvmordstanker i flere år ble min følge av mobbing og utestenging. Det var ingenting jeg ønsket sterkere enn å dø, og jeg var ganske close med å gjennomføre det flere ganger.

Men det er ikke alle som klarer og overkomme depresjon og selvmordstanker i det hele tatt. Visste du at det hvert år registreres over 530 selvmord i Norge? Rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn tar livet sitt hvert år, (tall fra folkehelseinstituttet). Det er utrolig mange folk, og tenk om vi kunne forebygget dette? Bare ved å ha innrømmet våre feil, og si noe så enklet som “unnskyld”!

Jeg har lyst til å si unnskyld til den jenta jeg reiv i håret, men hun har byttet navn nå og jeg klarer ikke og finne henne igjen. Jeg skal fortsette å prøve, for hvem vet om hun går rundt og tenker på dette enda sånn som jeg av og til gjør med ting som har skjedd med meg. Tenk om det hadde vært en annen situasjon, en annen person og noen hadde gjort noe sånt som jeg gjorde, og det var toppen av kaka for den personen den dagen? En vet faktisk aldri.

Angrer du på noe du har gjort mot noen som du innerst inne vet at ikke var greit? Det er faktisk ikke så vanskelig og si unnskyld. Skriv en melding på messenger, send en meldig på mobilen, ring en gammel venn eller send en snap. Alt hjelper. Og jeg er sikker på at personen som fortjener en unnskyldning kommer til å sette stor pris på det om du gjør det.

Vær snille med hverandre. Start i dag med og si unnskyld til de folkene du føler fortjener å høre det! Du vet aldri hvilken forskjell du kan gjøre.

Del gjerne videre for å spre budskapet.

5 kommentarer

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg