Fysioterapeut med Leo

// inneholder adlinks og reklame

Jeg kan faktisk ikke huske å ha fortalt dere dette, men vi har hatt litt problemer med at Leo har en favoritt side han legger hodet sitt til – så ofte at jeg faktisk har måttet gå til fysioterapeut med ham tre ganger. Ved det første besøket var han kjempe stiv i nakken. Det var akkurat som om den var låst og ikke ville over til venstre side. Hvordan det har blitt sånn er nok fordi han har sovet så mye helt siden han ble født, og selv om jeg har prøvd å snu hodet hans mens han har sovet, har han fort lagt seg til igjen uten at jeg har merket det. 

// Fant forresten denne fine babygymmen på babyshop.no. Det er her vi ligger mest og “trener”. Jeg ville ikke bare ha en plain babygym uten farger, for hva er poenget med det liksom.  Jeg ville ha en som kunne aktivisere og oppmuntre til utvikling, men jeg har liksom aldri funnet en babygym som er fin OG har farger, før denne her fra Skiphop. Veldig fornøyd med den. Dere finner den HER //

Dette her er ikke kjempe unormalt for babyer, men om babyer ligger for for mye til en side kan hodene deres fort bli skjeve ettersom de er så myke i begynnelsen. Etter det første besøket hos fysio ble jeg demonstrert masse øvelser jeg kunne gjøre med ham hjemme for å få ham til å oftere alternere sider å legge hodet sitt på, og ved det andre og tredje besøket var problemet nesten helt borte. Nå er det ca. en uke siden jeg var der sist, og nå føler jeg at han har begynt å legge seg for mye til favoritt-siden sin igjen… Jeg har ikke “trent” med han like mye denne uken så det er nok derfor. Dette var aldri et problem med Liam, så jeg må innrømme at dette her er ganske nytt for meg. 

Så ja, jeg får nok bare fortsette som de forrige ukene: gjøre masse øvelser med Leo, også skal jeg flytte sengen hans til andre side av sengen vår, ettersom babyer ofte leter med blikket etter mødrene sine og legger derfor hodene sine i den retningen. Hvis jeg og Kai bytter plass i sengen og vi flytter bed-side cribben til Leo til andre siden av sengen, vil han forhåpentligvis ligge mot meg der også, som blir motsatt fra sånn han ligger nå, slik at det også vil hjelpe på at han ligger mer til den andre siden. Herregud det var mer komplisert beskrevet enn det hadde trengt til å være. Jeg er veldig trøtt når jeg skriver dette, hehe. 

Da jeg gjorde research til dette innlegget kom jeg forresten over denne her fra babyshop. Kanskje vi skulle prøvd ut den 🤔

// Link HER // 

#mamma

Gøy på landet!

// reklame/sponset

På søndag som var, tok jeg og Kai med oss ungene på bowling på Stadion Bowling Bryne. Det er i helgene vi har mest tid sammen ettersom Kai jobber mye kveld i ukedagene. Så da er det ekstra kjekt å kunne finne på noe gøy sammen som ikke koster for mye penger.

Jeg har faktisk vokst opp med å reise til Stadion bowling på Bryne. Det er der vi reiste hvis vi skulle bowle eller feire bursdag, jeg kan liksom ikke huske en tid før det. Så der har jeg vært en del ganger kan du si. Søsteren min Serine jobber der nå forresten, så av og til om vi er i nærheten så stikker vi bare innom for å hilse på henne og for å ha en unnskyldning til å spise den fantastisk digge maten de har der. Favoritt “menyen” min, er Onion Rings, Burger og Mocca Frappuchino! Det var det jeg bestilte på søndag også. Stadion bowling har fokus på kortreiste råvarer og sunne alternativer. Alle burgerne deres (unntatt veganer), er laget av rent storfekjøtt fra Jæder på Ålgård, og grønnsakene leveres av Sele Potet. De har også glutenfrie alternativer. 

altså… yum.

Liam syns også det var kjekt å bowle, men det var nok med en runde. 

Halloooo jeg fikk strike på første kast også presterte jeg å tape! Er det mulig… haha.

Stadionbowling har også flere aktiviteter man kan gjøre, som shuffleboard eller biljard bord. Før hadde de dansemaskin her! Den måtte jeg alltid prøve. Jeg og søsteren min hadde mange dance competitions på den forråsidetsånn! Haha. Det skulle de fått tilbake, wink, wink* hehe. 

Favorittingen min med stadionbowling bortsett fra super service og god mat er nok interiøret. Skikkelig 50 talls inspirert, også minner det meg helt sykt om Pops Chocklit Shoppe på Riverdale for dere som har sett det! Her kan man også stikke innom å kjøpe seg en milkshake slik som de gjør i serien. I love it. 

Takk til Stadion bowling for at dere ville ha oss på besøk! Vi storkoste oss. En kjempekjekk søndagsaktivitet for hele familien. 🙂

#famile #mamma

Sånn ser kroppen min ut to måneder etter fødsel

Dette er kroppen min. Den har gjennomgått to svangerskap og to fødsler. Den har utholdt 25 kilo i vektoppgang og vektnedgang. Den har båret og gitt meg de to viktigste tingene i livet mitt. Huden min er strukket, magen min er full i blåmerker og strekkmerker, og den kommer nok aldri til å bli slik den en gang var. Kroppen min er ikke perfekt, men den er fortsatt vakker, og jeg er så himla stolt over den! Kvinnekroppen er fantastisk <3 

#mamma 

Julefavoritter hos jotex + rabattkode

// reklame : innlegg i samarbeid med jotex.no

// Klikk HER for å komme til produktene i kollasjen //

Det er ikke å legge skjul på at favoritt-høytiden vår her i hus desidert er jul! Kai er jo verre enn meg vet du… han har sikkert hørt på julemusikk i tre uker allerede, og sist helg klarte han ikke vente lengre med å ta opp juletreet og pynten i stua. Hehe, jeg må bare flire, det er jo litt søtt da <3

Jeg digger at det er så mange forskjellige retninger man kan ta når det kommer til farger og dekor i julepynten. Hjemme hos oss i år kommer vi til å gå for mest gull, sølv og rosa, men det er fordi vårt nyeste interiør er i de fargene. Om ikke det hadde blitt det, så syns jeg det er utrolig fint med blått og sølv. Veldig enkelt og stilrent, også trenger man ikke ha så mye for at det skal se fint ut. I dette innlegget har jeg samlet noen favoritter som dere kan finne på jotex.no. Nederst i innlegget ligger det også en rabattkode til dere. ✨

  

  

  Dere finner alle produktene ved å trykke HER og HER – og bruker dere koden: ANNELIN20 får dere 20% rabatt på alle produkter (ikke salg). Koden er kun gyldig ut denne dagen, altså 18. november. 🙂 

Nå skjønner jeg ingenting

Dere som følger meg på instagram har kanskje fått med dere dette her greiene med den klumpen jeg har i brystet mitt. Jeg har hatt klumpen helt siden jeg var gravid med Leo, og var i slutten av svangerskapet inne på sykehuset og tok ultralyd i brystet for å se hva klumpen var. Jeg fikk beskjed om at det bare var en tett melkekjertel og at den etterhvert kom til å forsvinne av seg selv. Siden den gang har klumpen vokst så mye at den nå stikker ut av brystet mitt. Den har blitt nærmere 8cm i diameter og er ubehagelig, ekkel og til tider vond. Jeg har vært hos legen to ganger nå og fått avslag av sykehuset på å videre sjekke den ut. Eneste jeg har fått som svar om jeg ville at den skulle gå bort var å slutte å amme. 

Jeg har felt så mange tårer over dette da jeg virkelig elsker å amme og syns det er en magisk og koselig ting jeg kan gjøre med Leo. Jeg har ikke følt at jeg på en måte tok valget selv, og skulle så inderlig ønske at det var noe man kunne gjøre.

Jeg har klart å gi morsmelkerstatning til Leo nå selv om han i starten absolutt ikke ville ha. Jeg spurte dere på instagram om dere hadde noen tips og som alltid, you got my back <3 Det var ikke mangel på støtte og råd for å si det sånn. Det som funket for oss til slutt var i alle fall bare å tilby MME hele tiden, og ta oss god tid til å mate ham. Han foretrakk også herobility flaskene. Det var en slik flaske han ville drikke skikkelig av den første gangen. 

MEN. Er det ikke typisk… Dagen etter at jeg hadde gått med DEN melkesprengen hele dagen for å minske melkeproduksjonen min, så får jeg søren meg en telefon fra sykehuset. De hadde sendt meg et innkallelses-brev som hadde gått i retur. HÆÆææ. Jeg som hadde prøvd så hardt for å få dem til å sjekke ut kulen min igjen, for det kan hende at den melkekjertelen har blitt til noe annet! Flere som har sett bilder av kulen min har mistenkt abscess, men ja, nå får vi jo se da! Men jeg fikk jo beskjed av legen at dere avslo?? Tenkte jeg flere ganger da jeg snakket med damen i telefonen 🤔… Så ja, nå skjønner jeg faktisk ingenting. Hva som har skjedd og hvorfor jeg plutselig har fått time likevel. Men, jeg klager ikke.

For å si det sånn så har jeg ikke gitt flaske til Leo etter den telefonsamtalen, så per dags dato er amme-slutten offisielt utsatt! Jeg håper virkelig at de finner ut av det og at det er noe å gjøre med denne her kulen min. Jeg har jo lest om flere som har fått drenert og tappet sine? Så ja… jeg skjønner bare ikke helt. Uansett, jeg har jo veldig lite lyst til å slutte å amme, men jeg har også veldig lite lyst til å gå rundt med en 8cm stor kul i brystet som bare vokser og vokser så spesielt mye lengre…

Vi krysser fingrene og får håpe på det beste.

Planleggingsdag

I dag har det vært planleggingsdag i barnehagen og Kai har jobbet sent, som vil si fra formiddag til kveld. Jeg hadde Liam hjemme fra barnehagen i går også, og da jobbet Kai også sent, så i dag kjente jeg at jeg trengte å komme meg ut litt og reiste derfor ned til moren min slik at vi kunne finne på noe sammen. Vi reiste til kjøpesenteret, og selv om vi ikke kjøpte noen ting, jo! Jeg kjøpte en rosa vaskebøtte forresten 🙈 så hadde vi det utrolig morsomt. Dere som følger meg på Snapchat og instastories har fått sett litt. 😂 Det er aldri et kjedelig øyeblikk med Liam for å si det sånn. Tror han er den som har gitt meg flest latterkramper i løpet av livet mitt. Så ble jeg også spurt av ei søt jente om å ta bilde og syns det er såå koselig at dere kommer bort. ☺ Jeg er fortsatt ikke vandt til dette her, så jeg må innrømme at jeg blir litt små flau og ikke alltid helt vet hva jeg skal si, men jeg syns i alle fall at det er kjempekoselig. Før jeg fikk sjanse til å si noe var jenta borte og rett før så så jeg at bildet ble veldig uklart, så om du ser meg igjen en gang så må du bare komme bort igjen så skal vi få til et bedre bilde, hehe. 

Tjener jeg nok til å leve av instagram?

Nå har det seg sånn at jeg har klart å bygge meg opp til hele 80 tusen følgere på instagram. 80 tusen!!! Det er ganske mange det. Et spørsmål jeg får ganske ofte er om klarer jeg å tjene nok til å leve av dette? Jeg vet egentlig ikke helt hva slags svar dere forventer, men svaret er i alle fall nei. Langt i fra faktisk.

Man skulle kanskje trodd det? Når man når ut til så mange folk hver eneste dag liksom. Med instagramkontoen min så har jeg hatt 1,3 millioner eksponeringer bare den siste uken, men jeg tjener såvidt penger på det. Litt rart? Jeg syns i alle fall det… Jeg skulle selvsagt ønsket det. Ikke har jeg vært den beste til å forhandle med firmaer angående pris sikkert, ikke har jeg et management – poenget mitt er i alle fall at flere firmaer der ute kun gir ut gratis produkter og svarer nesten frekt når man ønsker å ta betalt. Det er ikke bare en gang jeg har følt meg dum og lite verdt i forhandlinger med selskaper som egentlig bare er ute etter å utnytte influencere.  

Nå har det seg sånn at jeg har lagt ned så sinnsykt mye energi i min “merkevare” at jeg virkelig skulle ønske at det gav meg noe mer enn bare klær og ting, selv om det selvfølgelig er gøy det også og jeg er veldig takknemlig for det. Men man skal jo kunne leve. Så hvis jeg ikke snart begynner å tjene penger på dette så må jeg kanskje vurdere å gjøre noe annet etter permisjonen min er ferdig, for det er det som er den harde sannheten. 

Jeg elsker å inspirere, ta bilder, nå ut til folk, gjøre inntrykk, hjelpe ved å dele min historie og hverdag med dere. Så om det hadde vært mulig for meg å gjøre dette som mer enn bare enn hobby, så hadde det selvsagt vært helt fantastisk. Det er jo dette som jeg elsker å gjøre. Jeg har ingen utdannelse ettersom jeg slet med alvorlig depresjon i tenårene og endte opp med å droppe ut av skolen, så utenom instagram og youtube/blogg, så har jeg faktisk ingenting å falle tilbake på. Det er derfor dette er så seriøst og viktig for meg og sikkert også derfor jeg har jobbet så hardt med å vokse på instagram slik jeg har gjort. 

Jeg sliter ofte med at jeg har liten tro på meg selv, og tenker fort at folk ikke bryr seg om det jeg legger ut, eller at jeg ikke er verdt de pengene på instagram. Jeg føler meg ikke spesiell på noen måte, og blir for eksempel gang på gang overrasket når folk gjenkjenner meg ute på gata. Det er selvfølgelig drit-koselig men jeg blir like sjokkert hver gang. Hva er det som er så spesielt med meg liksom. 

Men jeg ser jo at dere skriver til meg, liker og kommenterer bildene mine. Hver gang jeg trenger hjelp til noe får jeg titalls med meldinger på instagram, hvor dere sender meg råd og støtte, og det er jeg så hilma takknemlig for. Det er dette jeg må minne meg selv på. Dere gjør dagen min lysere, og jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten dere. Uten dere hadde jeg i alle fall vært rådvill og kanskje følt meg mer ensom. For jeg har nemlig ikke så mange venner, men jeg føler fortsatt at jeg har noen som er der for meg, og det er dere. Så tusen takk <3

Poenget mitt med dette innlegget er i alle fall bare å få det “out there” at nå har jeg bestemt meg. Jeg har utsatt veldig lenge nå med å starte opp bloggen og youtube igjen ettersom det liksom aldri har vært rett tid. Plutselig skulle vi flytte, så måtte ting på plass i det nye huset, så kom babyen, så måtte vi komme oss til rette i den nye hverdagen, så ble jeg syk (som jeg enda er btw), så den rette tiden kommer liksom aldri. Men sånn tror jeg det er med mange ting. Som å få barn for eksempel. Man kan egentlig på alle områder alltid ha ting litt mer på stell, bedre økonomi (i alle fall de fleste av oss), men da kan man jo også ende opp med å utsette ting til det uendelige.

Uansett, jeg har bestemt meg. Jeg skal jobbe hardere med å poste blogginnlegg og videoer på youtube, være tøffere i forhandlinger med firmaer også krysser vi fingrene for at det går rette veien. Jeg vet at jeg ikke er den beste til å skrive, men det er bare så herlig å ha et sted hvor jeg kan få være litt mer personlig og få lettet litt på ting som jeg bærer på innvendig. På instagram er det fort gjort at det blir litt overfladisk. Så ja, hvis du har lyst til å støtte meg på veien og følge meg videre blir jeg super glad og setter veldig stor pris på om du gir postene mine et likerklikk eller deler om du liker dem.

Stor klem. ♡

HVOR TEPPET VÅRT ER FRA, PLUSS DIREKTELINK

//reklame: inneholder sponset produkt

Helt siden vi flyttet har det strømmet inn spørsmål om hvor alle de nye tingene i stuen vår er fra. Jeg syns det er utrolig gøy at dere liker stilen min, da det faktisk har gått en del energi og planlegging inn i å finne ut hvordan jeg ville ha det. 🙂

 Egentlig så hadde jeg tenkt til å svare på alt i et og samme innlegg, eller en youtubevideo slik at jeg fikk alt på en og samme plass, men nå har jeg fått såååå masse spørsmål om hvor teppet mitt er fra og hvilken farge vi har, så det tenkte jeg at jeg skulle dele med dere nå! Finally! Resten viser jeg dere når jeg har fått de siste tingene på plass. (Hint: de kommer en gang neste uke! Weeeh!) 

Teppet heter San Remo og er i fargen lys grå – direktelink finner dere HER. Det er faktisk et vegg-til-vegg-teppe, som betyr at du kan tilpasse det akkurat slik som du vil ha det. Vårt er ganske stort og dekker pretty much hele tv-kroken. Det i beige er også utrolig fint, sjekk ut @philippabe på instagram for å se fargen. Det var faktisk hos henne jeg først så teppet! 

Vi har også valgt å kant-sy vårt, da det anbefales å ha en pen kant på teppet om teppet ikke skal være vegg-till-vegg. Dette alternativet krysser du bare av rett under der hvor du skriver inn målene du vil ha på teppet. 

Fødselsvlog! Vi rakk nesten ikke frem til sykehuset i tide!

Endeliiiig kom jeg i mål med å redigere fødselsvloggen min. Grunnen til at det tok litt tid var rett og slett fordi jeg ikke visste helt hvor jeg skulle begynne, da fødselen ikke ble like “rolig” som jeg hadde sett for meg. Med andre ord (videoen inneholder en del skriking). Men, det er jo slik at alle fødsler er forskjellige, men likevel helt naturlige. Det er jo slik vi alle har kommet til verden. 🙂 Selv om jeg var litt i tvil om hvordan jeg skulle redigere denne videoen tror jeg at jeg er fornøyd med hvordan resultatet ble. Den er jo litt dramatisk og inneholder en del skriking, men jeg tror ikke det var èn person som ikke ville se den ekte, råe opplevelsen, så derfor velger jeg å høre på dere og publisere den nesten helt som den er.

I følgende video vil du være vitne til en rå, ekte fødsel som kan være sensitivt for enkelte. Se på eget ansvar.

Ambulanse inn til fødeavdelingen

Noe mange har lurt på som jeg egentlig hadde planer om å fortelle om tidligere, var hva som egentlig skjedde den aller siste jordmor-timen jeg hadde kun et par dager før Leo kom til verden. Jeg hadde time onsdag den 5. september, altså 4 dager før han ble født.

Det som skjedde…

Vi hadde først bare en helt vanlig samtale som vi pleide å ha på hver sjekk. Vi pratet om hvordan alt gikk sånn generelt i svangerskapet, hun sjekket blodtrykket mitt, urinen min og alt så som vanlig helt fint ut, – helt frem til i slutten av timen. Hun skulle sjekke hvordan babyen lå inne i magen min, om han hadde festet seg osv, og brøt plutselig ut: Oi! Her inne er det visst en liten turner gitt! Jeg tenkte ikke så mye over det før hun gikk bort til telefonen samtidig som hun forklarte meg at babyen lå på tvers og hun måtte høre med sykehuset hvilke tiltak vi skulle gjøre. 

Jeg husker at jeg kjente pulsen min stige og alt virket plutselig mer alvorlig enn jeg først hadde trodd. Jordmor virket litt stresset, eller satt ut, jeg vet ikke… men hun var ellers helt rolig i stemmen. Jeg hadde jo vært på sjekk uken før og da var babyen egentlig på vei til å feste seg. Nå hadde han visst “sklidd lengre opp” som hun kalte det, og lagt seg på tvers. 

Beskjeden jordmor fikk fra sykehuset var som hun hadde trodd. Gikk vannet mitt, måtte jeg legge meg ned uansett hvor enn jeg var, og ringe ambulansen ettersom det kunne være fare for at navlesnoren skulle falle ut. Hæ!? Var det første jeg sa. Eh… Okei.. Jeg ble helt satt ut. Jordmor og de på telefonen pratet akkurat som om dette var helt normalt, som det sikkert er? I don’t know… men jeg hadde i alle fall aldri hørt om noe sånt før. Så selv om de sa at det gikk helt fint, ble jeg så klart litt stresset og var egentlig redd for at vannet mitt skulle gå any second etter det. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å reise med ambulanse inn til føden. Det virket så… Dramatisk?

Dagene etter det var jeg fortsatt litt i sjokk. Fare for at navlesnoren skulle falle ut… Det var alt som spant i hodet mitt. Plutselig ble jeg ordentlig redd for babyen i magen min, en følelse jeg ikke hadde kjent på hele svangerskapet. Alt hadde alltid vært helt normalt og sett så fint ut. Jeg bestemte meg for å holde meg inne etter det. Jeg ville ikke risikere at vannet mitt skulle gå da jeg var på butikken for eksempel, og ende opp med å legge meg flatt ut på gulvet blant masse folk og dagligvarer. Jeg la til og med ut nøkkel her hjemme i tilfelle vannet mitt skulle gå da jeg var alene og ambulansepersonalet måtte komme og hente meg på stuegulvet.

Så… Guess what. Vannet mitt endte opp med å gå, noe jeg egentlig aldri hadde trodd ettersom det aldri gikk da jeg var gravid med førstemann. Men, det ble ingen ambulanse inn til sykehuset. Jeg hadde nemlig vært på sykehuset kun et par timer før Leo ble født ettersom jeg hadde kjent lite liv de siste dagene. Der tok de alle slags mulige tester som pleier å tas om en en bekymret for lite liv. Sparke-test, ultralyd, urinprøve etc. Og da hadde babyen endelig lagt seg til! Han hadde ikke festet seg, men kommet langt ned i bekkenet mitt fikk jeg beskjed om. Jeg ble da informert om at han ikke lå på tvers lengre og ambulanse inn til føden ikke lengre var nødvendig. Så, kun et par timer etterpå, da vi satt hjemme i stuen vår og så på Twilight New Moon, gikk vannet mitt. Hadde jeg ikke vært på sjekk tidligere den ettermiddagen hadde det 100% blitt blålys inn til sykehuset. 

Litt trist å tenke på at dette var det siste bilde jeg fikk tatt av magen. Eller, det var en boomerang på instagram da, (hence the bad quality). Veldig spesielt å tenke på at dette ble tatt kun tre og en halv time før Leo ble født.. <3