hits
01.10.2018, 19:28

Ambulanse inn til fdeavdelingen

Noe mange har lurt p som jeg egentlig hadde planer om fortelle om tidligere, var hva som egentlig skjedde den aller siste jordmor-timen jeg hadde kun et par dager fr Leo kom til verden. Jeg hadde time onsdag den 5. september, alts 4 dager fr han ble fdt.

Det som skjedde...

Vi hadde frst bare en helt vanlig samtale som vi pleide ha p hver sjekk. Vi pratet om hvordan alt gikk snn generelt i svangerskapet, hun sjekket blodtrykket mitt, urinen min og alt s som vanlig helt fint ut, - helt frem til i slutten av timen. Hun skulle sjekke hvordan babyen l inne i magen min, om han hadde festet seg osv, og brt plutselig ut: Oi! Her inne er det visst en liten turner gitt! Jeg tenkte ikke s mye over det fr hun gikk bort til telefonen samtidig som hun forklarte meg at babyen l p tvers og hun mtte hre med sykehuset hvilke tiltak vi skulle gjre. 

Jeg husker at jeg kjente pulsen min stige og alt virket plutselig mer alvorlig enn jeg frst hadde trodd. Jordmor virket litt stresset, eller satt ut, jeg vet ikke... men hun var ellers helt rolig i stemmen. Jeg hadde jo vrt p sjekk uken fr og da var babyen egentlig p vei til feste seg. N hadde han visst "sklidd lengre opp" som hun kalte det, og lagt seg p tvers. 

Beskjeden jordmor fikk fra sykehuset var som hun hadde trodd. Gikk vannet mitt, mtte jeg legge meg ned uansett hvor enn jeg var, og ringe ambulansen ettersom det kunne vre fare for at navlesnoren skulle falle ut. H!? Var det frste jeg sa. Eh... Okei.. Jeg ble helt satt ut. Jordmor og de p telefonen pratet akkurat som om dette var helt normalt, som det sikkert er? I don't know... men jeg hadde i alle fall aldri hrt om noe snt fr. S selv om de sa at det gikk helt fint, ble jeg s klart litt stresset og var egentlig redd for at vannet mitt skulle g any second etter det. Jeg hadde ikke spesielt lyst til reise med ambulanse inn til fden. Det virket s... Dramatisk?

Dagene etter det var jeg fortsatt litt i sjokk. Fare for at navlesnoren skulle falle ut... Det var alt som spant i hodet mitt. Plutselig ble jeg ordentlig redd for babyen i magen min, en flelse jeg ikke hadde kjent p hele svangerskapet. Alt hadde alltid vrt helt normalt og sett s fint ut. Jeg bestemte meg for holde meg inne etter det. Jeg ville ikke risikere at vannet mitt skulle g da jeg var p butikken for eksempel, og ende opp med legge meg flatt ut p gulvet blant masse folk og dagligvarer. Jeg la til og med ut nkkel her hjemme i tilfelle vannet mitt skulle g da jeg var alene og ambulansepersonalet mtte komme og hente meg p stuegulvet.

S... Guess what. Vannet mitt endte opp med g, noe jeg egentlig aldri hadde trodd ettersom det aldri gikk da jeg var gravid med frstemann. Men, det ble ingen ambulanse inn til sykehuset. Jeg hadde nemlig vrt p sykehuset kun et par timer fr Leo ble fdt ettersom jeg hadde kjent lite liv de siste dagene. Der tok de alle slags mulige tester som pleier tas om en en bekymret for lite liv. Sparke-test, ultralyd, urinprve etc. Og da hadde babyen endelig lagt seg til! Han hadde ikke festet seg, men kommet langt ned i bekkenet mitt fikk jeg beskjed om. Jeg ble da informert om at han ikke l p tvers lengre og ambulanse inn til fden ikke lengre var ndvendig. S, kun et par timer etterp, da vi satt hjemme i stuen vr og s p Twilight New Moon, gikk vannet mitt. Hadde jeg ikke vrt p sjekk tidligere den ettermiddagen hadde det 100% blitt bllys inn til sykehuset. 

Litt trist tenke p at dette var det siste bilde jeg fikk tatt av magen. Eller, det var en boomerang p instagram da, (hence the bad quality). Veldig spesielt tenke p at dette ble tatt kun tre og en halv time fr Leo ble fdt.. <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar