hits
14.03.2018, 16:53

En uventet overraskelse

Processed with VSCO with a5 preset

OK! P mandag skjedde det noe skikkelig uventet dere! Jeg hadde akkurat kommet hjem fra gruppetimen p poliklinikken, og som dere vet, s gruet jeg meg veldig til den. Jeg husker ikke helt hva jeg holdt p med, men Liam lp i alle fall rundt og lekte, i mens Kai lagde middag. Plutselig ringte det p dren. Bentley begynte bjeffe som vanlig mens bde han og Liam fartet ut i gangen for se hvem det var. Jeg lp etter dem, kikket raskt opp i dr-vinduet hvor jeg s en ukjent kvinne, fr jeg lftet opp Bentley og tok ham inn p badet. Han blir helt gal av besk, fremmede, ja, you name it, han skal alltid hilse liksom, s derfor er det mye lettere bare ta ham inn p badet nr fremmede ringer p drklokken. 

Jeg pnet dren og s en dame som stod med en bukett i armene. Jeg var litt smstresset i og med at Bentley stod bjeffet for full hals og Liam stod bak meg like ivrig etter se hvem det var, jeg var ogs litt utav det etter gruppe timen tidligere p dagen. Det frste jeg tenkte var at det var en nabo som hadde en eller annen beskjed til oss, eller at det var noen som skulle p besk til noen og ikke fant frem til riktig leilighet. Plutselig sa damen noe snt som:

Processed with VSCO with a5 preset

"Hei, jeg ville bare si at jeg heier p deg," fr hun gav meg buketten. Jeg ble litt satt ut. Jeg tror jeg sa noe snt som, "ja, tusen takk, hvorfor det?", jeg tenker ikke at folk som er herfra leser bloggen min, og jeg vet ikke, jeg koblet bare ikke at innlegget jeg hadde delt tidligere den dagen kanskje var rsaken. Jeg ble helt varm inni meg, p en god mte alts. Jeg visste ikke om jeg skulle klemme damen, eller hva jeg skulle gjre. S utrolig snilt gjort liksom. Man gjr ikke snt bare utav det bl, det krever jo at man faktisk bryr seg. Ogs fikk jeg et utrolig fint kort - jeg er enda ganske satt ut. For si det snn s var jeg ganske nedfor den dagen, og den gjerningen der gjorde dagen min veldig mange hakk lysere. 

Processed with VSCO with a5 preset

Det gav meg ogs litt hp, at kanskje ikke alle er s fle likevel - og etter nesten ikke ha snakket i terapi p to uker, klarte jeg endelig pne meg litt igjen i gruppeterapi dagen etterp. Vil bare si tusen takk igjen, om du leser dette innlegget. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar