hits
07.03.2017, 20:17

DE SA JEG HADDE TATT ABORT



Dette er et minne som jeg har fortrengt og kjenner at fortsatt er vondt å tenke på... Da jeg gikk på videregående slet jeg mye med angst og var kraftig deprimert. Det var så gale at jeg hadde fått til en ordning der hvor jeg ikke gikk sammen med resten av klassen, men møtte opp på et eget rom der det kun var meg og to andre jenter som også slet med diverse ting. Hadde jeg ikke hatt den ordningen hadde jeg med 100% sannsynlighet droppet ut av skolen. Jeg lærte meg pensumet helt selv, og møtte så og si opp bare for å ta prøvene i fagene. Dette gjorde jeg i hele det siste halve året av første videregående.

Da jeg var der "oppe", hadde jeg en venninne jeg fikk de knappe månedene jeg hadde gått sammen med klassen. Hun kom ofte opp og sjekket med meg - noe jeg satt veldig pris på. Men hun gikk også en del med ei som plutselig fikk det for seg at hun skulle spre alle slags stygge rykter om meg. Jeg hadde ikke fortalt til noen andre i klassen at jeg slet med angst og depresjon. Jeg hadde egentlig bare "forsvunnet" og ingen av dem visste grunnen. Men det tenkte jeg ikke på da jeg hadde nok med å tenke på hvordan jeg skulle overleve selv. For så gale var det faktisk...

En dag da venninna mi kom opp for å se til meg ble jeg fortalt at folk i klassen mente jeg var oppe på det rommet fordi jeg hadde tatt abort. Jeg husker enda den følelsen. Et stikk i brystet, i hjertet. Det slo pusten ut av meg. Jeg var 16 år på det tidspunktet, og i følge kristendommen så er det å ta abort en synd. På en kristen skole er dette derfor et av de verste ryktene som kan gå rundt om deg. Jeg var ikke i stand til å forsvare meg selv, da jeg verken var tilstedet i klassen eller hadde psyke til å gjøre det. 

Da jeg kom hjem fikk jeg anfall og ble nesten sendt til legevakten av min egen far for det gikk sånn innpå meg. Men jeg nektet. Jeg klarte ikke å slutte å gråte. Jeg hyperventilerte. Angsten var helt uutholdelig og jeg ville ikke vise meg ute etterpå. Rektor og foreldrene til jenta som hadde startet ryktet ble innkalt til møte, og jeg trodde det skulle ordne seg. Men jeg hørte ikke noe mer.. Ikke noe: går det bra med deg, ingen unnskylding, ikke noen ting. Jenta fikk ingen konsekvenser, og jeg mistet bare mer og mer tro på systemet...

Etter mye om og men, så fullførte jeg skolen - selv om jeg mange ganger ville gi opp. Etter det fulgte flere måneder der jeg isolerte meg selv og hadde det helt jævlig. Jeg fortsatte ikke på andre året. Jeg håper at andre lærere og rektorer tar bedre vare på elevene sine i dag enn det jeg ble. Heldigvis takket være familie og kjæresten min så er jeg her den dag i dag.

Instagram her // Facebook her 

#mammablogg #mamma #hverdag #mammalivet #instagram #familie #familieogbarn #bloggmagasin

3 kommentarer

Hege Kristin

07.03.2017 kl.21:00

så stygt gjort av henne :/

Lizbeth Osnes

07.03.2017 kl.22:48

Klem til deg <3 <3

Alexandra

08.03.2017 kl.09:41

For någen idioter.. Du e så sterke <3 <3

Skriv en ny kommentar