• Home
  • Contact
    • Hei! Mitt navn er Annelin, jeg er 21 år gammel og bor for tiden ute på landet sammen med forloveden min Kai-Robert og våre to dyr; Bentley og Eevee. På bursdagen min den 23. januar 2016 fikk jeg den beste bursdagsgaven noensinne og fødte den første sønnen vår, Liam Elander <3 Jeg har en lidenskap for skjønnhet, foto, interiør, mat og trening - og på bloggen min vil du kunne lese om alt dette samt hvordan det er å være en ung mamma! :-) Kontakt: annelinsta@hotmail.com
    • Visit my profile
  • Categories
  • Archive
  • Hei! Mitt navn er Annelin, jeg er 21 år gammel og bor for tiden ute på landet sammen med forloveden min Kai-Robert og våre to dyr; Bentley og Eevee. På bursdagen min den 23. januar 2016 fikk jeg den beste bursdagsgaven noensinne og fødte den første sønnen vår, Liam Elander <3 Jeg har en lidenskap for skjønnhet, foto, interiør, mat og trening - og på bloggen min vil du kunne lese om alt dette samt hvordan det er å være en ung mamma! :-) Kontakt: annelinsta@hotmail.com

    Visit my profile

    Categories

    Archive

    13.09.2016, 18:02

    Jeg trodde han skulle dø

    For en dramatisk morgen det har vært i dag... I går la vi merke til at Bentley plutselig hadde vondt i hele underkroppen og bare vi var så mye som borti han hylte og klynket det ut av den lille kroppen. Vi bestemte oss for å se det ann til dagen etterpå, ettersom han gikk helt fint, spiste fint og var kvikk og oppegående. Vi hadde heller ikke registrert at han hadde skadet seg eller at det hadde skjedd noe, men bekymret var vi uansett. Hadde det forverret seg noe i løpet av kvelden så hadde vi selvsagt ringt akutt hjelpen med en gang, men det så det ikke ut til å gjøre.

    I dag da vi stod opp hadde ikke situasjonen blitt noe bedre, jeg følte faktisk at det hadde blitt mye verre. Han skalv i underkroppen, gikk mer forsiktig og fikk vondt av å hoppe ned fra sofaen - noe som han normalt sett gjør uten noe problem. Jeg bestemte jeg for å ringe til dyrlegen for nå så det ut som om at noe var skikkelig gale. Jeg fikk time 1 og en halv time etter at jeg hadde ringt, og da måtte jeg plutselig finne ut hvordan jeg skulle komme meg bort dit og om noen kunne passe Liam i mens. Heldigvis så var pappaen min hjemme fra jobb, så jeg pakket raskt sammen sakene og trillet Liam ned til ham ettersom vi faktisk nesten er naboer. Bilen til moren min stod også parkert i gårdsrommet vårt etter at jeg hadde lånt den i går, så heldigvis ordnet alt seg ganske fort. Jeg ville reise bort alene med Bentley og ha full fokus på ham ettersom jeg ikke hadde peiling på hva det kunne være og ikke ante hvor lenge det kunne ta. 

    Da alt var pakket sammen og klart, buret var inni bilen og nøklene i tenningen begynte tankene plutselig og spinne. Tenk om han var ordentlig syk, hadde brukket noe, jeg har ikke forsikring, hvor dyrt kommer det til å bli, tenk hvis vi må avlive - ja, dere skjønner tegninga. Hjernen min jobber på høygir når det oppstår situasjoner sånn som dette, og jeg frykter som regel alltid det verste. Jeg hadde aldri sett Bentley ha det så vondt før. 

    Endelig ankom vi dyrlegen og Bentley virket enda verre. Jeg ville nesten ikke løfte ham opp på undersøkelsesbordet en gang for det gjorde så vondt for ham. Nå er tiden inne tenkte jeg. Nå får jeg sikkert snart beskjed om at han har kreft eller har fått indre blødninger eller noe sånt, og tårene de RANT. Jeg måtte holde meg for å hylgråte for jeg var så redd. Det høres sikkert helt teit ut for de som ikke har hund - men for dere som har - dere skjønner. Bentley har vært akkurat som min første baby. Jeg har hatt ham helt siden jeg var 16 år og ja, har på en måte vokst opp med ham. Jeg kan ikke forestille meg å miste ham, og frykten for det var overveldende. 

    Som jeg sa tidligere så fikk Bentley vondt bare vi var så mye som borti ham, og derfor måtte dyrlegen legge ham i narkose slik at han kunne undersøke ham skikkelig. Det ble hele to timer på dyrlegen i dag, men til min stooore lettelse så alt greit ut. De tok Bentley på røntgen og tok også en full blodprøve-skjekk, som begge så normale ut. Det de fant dog, var noe med endetarmskjertlene, at de var ganske fulle - noe som også ikke er så veldig unormalt. Dette kunne ført til noe med muskulaturen som igjen førte til at alt virket så vondt for Bentley. De tømte kjertlene og gav Bentley en resept på noe smertestillende og en streng beskjed om å slappe av i en hel uke. Nå skal jeg kun lufte ham når han skal gå på do - det vil si ingen lange turer o.l, så skal vi på en skjekk igjen om to uker.

    Selv om det ble en skikkelig stressende morgen har vi slappet av på terrassen i hele ettermiddag. Bentley koser seg sånn i solen, og det gjør Liam og. Mammahjertet mitt blir så glad av å se at begge bebiene mine har det godt. ♥ 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     
    Mamma sine skatter ♥.

    Følg bloggen på facebook for flere oppdateringer HER 

    #mamma #mammablogg #baby #barn #foreldre #familie #familieogbarn #hverdag #blogg #bloggmagasin 

    2 kommentarer

    SiljesWorld

    13.09.2016 kl.21:16

    Huff stakkars liten.. Bra dem fant ut hva som var galt <3

    Annelin

    14.09.2016 kl.22:26

    SiljesWorld: Ja... Det var det <3

    Skriv en ny kommentar

    hits