hits
23.04.2016, 12:54

Hatet å være gravid - elsket å føde!

Fy søren altså... Å føde må være noe av det syyykeste jeg noen gang har opplevd. Jeg oppriktig GLEDER meg til neste gang liksom! Det er så rart, fordi jeg hatet å være gravid men syns det var helt fantastisk å føde. Det er det største adreanalinkicket jeg noen gang har fått! Rett etter fødselen var jeg så gira at jeg hev i meg fire brødskiver, hoppet i dusjen mens Kai fikk tilbragt litt kvalitetstid alene med Liam, og nærmest stod å trippet på tærne i flere timer fordi jeg var så høy på adreanalin.

En skikkelig godfølelse strømmer gjennom kroppen min hver gang jeg tenker på den dagen. Alt den spenningen, forventningene og den MASSIVE gleden! Det å få barnet sitt opp på brystet etter alt strevet.... Wow... det kan nesten ikke beskrives en gang, og jeg ville gjort det 1000 ganger igjen!

Jeg tror nok jeg har vært veldig heldig med tanke på fødselen, men jeg hadde også vondt skal jeg si dere! OM jeg hadde! Jeg trodde jeg skulle dø når riene stod på, og ante virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. På et tidspunkt kastet jeg nesten meg selv utav senga, og jeg spydde flere ganger fordi smertene var så utrolig vonde. Men, etter at jeg fikk epiduralen gikk alt som en drøm. Jeg er skikkelig glad for at jeg valgte å takke ja til det, for etter at jeg fikk den, utrolig nok som det må høres ut så kjente jeg nesten ikke riene en gang. Jeg har nok vært utrolig heldig med fødselen, men det er akkurat som om jeg føler meg litt fortjent til det ettersom jeg hadde et ganske fælt svangerskap. Jeg var sykemeldt i rundt 4 måneder og var skikkelig dårlig mesteparten av graviditeten. Hadde jeg ikke hatt den fødselen jeg hadde, hadde jeg trolig nok vært en smule avskrekket med tanke på neste gang, men det er jeg ikke nå lengre. Noe jeg også syns høres litt bakvendt ut er at jeg faktisk syns det var mindre vondt å presse i slutten enn det var med riene i starten. Det har jeg nok epiduralen å takke, men er det noen av dere andre som også har hatt det sånn? 

Mitt tips til alle dere andre førstegangsfødende der ute, er at dere egentlig ikke bør sette dere noen spesielle forventninger til fødselen. Alle fødsler er forskjellige. Noen er heldige og noen har mer traumatiske opplevelser. Det går vell egentlig ikke ann å spå på forhånd hvordan fødselen kommer til å bli, men det hjelper nok litt i alle fall i mitt hode, å gå inn i det med et åpent sinn. Jeg angrer egentlig en del på at jeg grudde meg såpass mye, for på et tidspunkt tror jeg faktisk jeg hadde litt fødeangst, og det brakte jo ikke med seg noe annet enn stress og redsel.. Men ja, som jeg sa tidligere så tror jeg det er lurt å heller ta det som det kommer og ikke sette seg noen spesielle forventninger. ♥

For dere som vil lese fødselshistorien min, så kan dere komme til den ved å trykke HER.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar