hits
23.04.2016, 12:53

Du kan bare glemme å ta oppvasken mamma

De siste dagene har Liam vært unormalt klengete og grinete av seg. Han vil absolutt ikke ligge alene, og jeg får egentlig ikke gjort stort annet enn å sitte å bysse på ham hele tiden. Hvis ikke jeg trøster ham, så må Kai gjøre det, og hver gang vi begge får en "pause" er vi totalt utslitte og trenger å slappe av. Jeg forstår ikke hvordan folk klarer å ha det sleikandes ryddig hjemme, i tillegg til å få tid til å lage middag, vaske badet, vaske klær, gå ut med søppelet, hente posten og alt som er. Jeg har ikke energi! Og vi er i tillegg to om det. All ære til dere som er alene! Jeg bøyer meg virkelig i støvet altså! Det å ha barn er definitvt en 27/7 jobb, men det klarte jeg ikke å forstå før jeg ble mor selv. (Edit: Hahah, fikk beskjed fra en venninne at jeg hadde skrevet 27/7 i stedet for 24/7!... Jupp.. Får vell bare skylde på ammetåka som vanlig.. hehe!) 

Jeg lurer også litt på om jeg kanskje har fått en liten kar som er unormalt glad i å være på mammaen sin, for når jeg snakker med venninner og bekjente så virker det som om de klarer å legge fra seg barna uten av det blir noe spetakkel. De sier at det ikke er stort man kan gjøre med tanke på å skjemme dem ut når de er så små, derfor stresser jeg ikke så fælt med det. Men å ikke få gjort noe hjemme, og at det alltid ser helt bomba ut, det tror jeg de fleste kan si seg enige i at kan være en smule frustrerende. 

Selv føler selv at Liam kanskje gråter ekstra mye av og til fordi han går gjennom nye "steg" i den mentale utviklingen hans. Jeg følger nemlig med på det på en app jeg har på telefonen, og hver gang Liam oppfører seg litt ekstra "vanskelig", så stemmer det overens med at vi er inne i en "vanskelig" periode på appen. Akkurat nå er vi inne i en mørk sky liksom, haha. Den heter "The wonder weeks" på appstore for dere som lurte, og hadde jeg ikke hatt den som hadde forklart meg hvorfor det kanskje hadde vært sånn, hadde jeg nok vært litt mer frustrert de siste dagene. Nå prøver jeg bare å ta det med ro, og samle energi når jeg kan.

Normalt sett er han veldig blid bare han får kos og får være i nærheten av noen, men de siste dagene har ingenting hjulpet. Han har gråt og skreket om hverandre, og når han ikke har gjort det har han bokstavelig talt bodd med puppen min liksom. Virker som om det er bedre i dag da, så etter at jeg har skrevet dette innlegget skal jeg bevege meg bort på badet og endelig sette på en maskin med klær ettersom at orket FINALLY er tilstedet.

Nå høres det ut som om jeg kanskje bare klager her, hehe. Men jeg skal jo egentlig ikke måtte si i hvert eneste innlegg at det å være mor er helt fantastisk, for det er det jo! Og jeg elsker det over all forventning. ♥ Men litt utblåsning må jo få være lov, om dette kan kalles utblåsning da. Og jeg kan jo ikke være den eneste som har en nyfødt og har det sånn som dette her, eller? 

Jeg trodde helt ærlig at jeg ikke kom til å få skrive ferdig dette innlegget uten å måtte gå og hente Liam, men han har nå klart å sove i lekegrinda si i 10 minutter! Og det er ikke ofte det skjer. Tror kanskje han er litt utslitt etter de siste dagene jeg, for da har han nesten ikke villet sove noen ting, og grining og skriking tar jo på stakkars... Må forresten også si tusen takk for alle koselige tilbakemeldinger på sist innlegg, dere er bare så gode 

Bank i bordet. Gjett hvem som nettopp våknet? 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar