• Home
  • Contact
    • Hei! Mitt navn er Annelin, jeg er 21 år gammel og bor for tiden ute på landet sammen med forloveden min Kai-Robert og våre to dyr; Bentley og Eevee. På bursdagen min den 23. januar 2016 fikk jeg den beste bursdagsgaven noensinne og fødte den første sønnen vår, Liam Elander <3 Jeg har en lidenskap for skjønnhet, foto, interiør, mat og trening - og på bloggen min vil du kunne lese om alt dette samt hvordan det er å være en ung mamma! :-) Kontakt: annelinsta@hotmail.com
    • Visit my profile
  • Categories
  • Archive
  • Hei! Mitt navn er Annelin, jeg er 21 år gammel og bor for tiden ute på landet sammen med forloveden min Kai-Robert og våre to dyr; Bentley og Eevee. På bursdagen min den 23. januar 2016 fikk jeg den beste bursdagsgaven noensinne og fødte den første sønnen vår, Liam Elander <3 Jeg har en lidenskap for skjønnhet, foto, interiør, mat og trening - og på bloggen min vil du kunne lese om alt dette samt hvordan det er å være en ung mamma! :-) Kontakt: annelinsta@hotmail.com

    Visit my profile

    Categories

    Archive

    28.06.2015, 17:39

    Møt denne tøffe pusekatten her!

    Da var det på tide å fortelle dere litt om denne søte men utrolig tøffe lille pusen her!

    Jeg og forloveden fant henne sist søndag da vi var ute sammen og gikk tur. Hun lå i forsvarsstilling inntil et hjørne av et "montèr-bygg" her hvor jeg bor. Jeg snudde meg egentlig bare helt tilfeldig, da jeg plustelig fikk øye på den lille og skremte pusen. Så snart jeg tok et steg mot henne, freste hun på en måte som jeg kun klarer å sammenligne med en klapperslange. Tror aldri jeg har sett en så redd pusekatt før. Jeg nærmet meg henne sakte, men hun ville ikke slutte å frese på meg. Hun virket ikke mer enn 5-6 uker gammel. Ettersom jeg ikke klarte snu ryggen til den situasjonen vi da satt oppi, fikk jeg stebroren min til å komme ned med et kattebur slik at vi kunne ta med oss kattepus hjem. Etter litt styr, klarte jeg til slutt å løfte henne etter det lille av nakkeskinnet hun hadde, og legge henne inni buret. Hun var ekstremt utmagret. På veien hjem, prøvde hun flere ganger å klore etter meg innenfra buret, husker at jeg var forbauset over hvor tøff hun var til å være så liten. Vi fikk henne til slutt hjem, og jeg tilbragte hele den kvelden på og prøve å varme henne opp.

    Det tok ganske lang tid før jeg fikk lov til å ta på henne, men etter en stund sovnet hun i armene mine. Det virket ikke som om hun hadde lyst til å sovne, men stakkars var sikkert så trøtt å sliten at hun til slutt gav etter. Dagene etter var hun aggresiv igjen. Hun hadde nå fått i seg mat og vann, og hadde sikkert derfor mer energi. Måtte derfor varme henne opp igjen for å få lov til å klappe henne.

    Etterhvert godtok hun den voksne katten vi har fra før av, Eevee. Siden har kattepus observert litt av hvert fra henne som blandt annet hvordan man går på do i kattesanden osv. Pus har kommet seg dag for dag, og har nå lagt på seg en god del. Hun har mye mer energi og freser mye mindre enn før. Får lov til å kose henne, men vi må nærme oss henne forsiktig om det har gått en stund siden vi har tatt på henne.

    Dette har uten tvil vært den største utfordringen jeg har hatt med en katt som jeg har tatt inn. Heldigvis er pusen så liten enda, at det fortsatt er mulighet for henne å bli kvitt den dårlige vanen som for eksempel fresing. Det er nemlig nå hun lærer hvordan hun skal oppføre seg. Det er derfor det er så viktig at kattunger alltid er sammen med mammaen sin og søsken til de er 12 uker gamle. Av å være sammen med mor og søsken til de er 12 uker, lærer de hvordan de skal sosialisere, jakte, orientere seg og bli trygge. Nå som pus er så liten, er mitt håp at hun klarer å lære en del av Eevee som vi har fra før.

    Ut i fra min oppfatning, tror jeg denne katten har vokst opp ute. Den virker ikke sosialisert blant mennesker, og er derfor nok mest sannsynlig ikke et resultat av dumping. Da jeg fant henne var verken mor eller søsken å se pluss at pus var så utmagret som gir tegn til at hun ikke har fått melk på en stund. Tror derfor at pus har komt bort fra flokken, eller at noe har hendt pusemor...

    Nå disse sommertidene er det mange kattepuser som må li grufulle skjebner.. Det er sinnsykt synd, og derfor sinnsykt viktig at vi alle husker å kastrere kattene vårs! Kastrering fører til mindre kattekull, og mindre grufulle skjebner. Pluss at kastrering gir mange fordeler for både deg som eier og katten din. Så har du en katt, kjenner noen som har katt, oppfordre dem til å kastrere katten sin, så kan du forhindre en slik skjebne som kattepusen jeg fant hadde lidd hadde jeg ikke tatt henne inn i siste liten. For hun hadde ikke klart seg der ute så mye lengre...

    Dyrebeskyttelsen Nord Jæren gjør en super jobb, men de trenger flere fosterhjem og har trang økonomi for øyeblikket.

    Om du ønsker å være fosterhjem kan du lese mer om det ved å trykke HER. Ellers kan støtte dem økonomisk, hvor du også ved å donere beløp fra 500-12000kr kan få skatteavdrag, les mer om det HER. De trenger også folk som kan støtte dem praktisk ved for eksempel henting av dyr osv. Les mer om hvordan du kan hjelpe på deres nettside: www.dnnj.no

    Lik og Del gjerne dette innlegget slik at flere kan få øynene opp for kastrering av kattene sine!

    Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits