• Hjem
  • Kontakt
    • Hei! Mitt navn er Annelin, jeg er 21 år gammel og bor for tiden ute på landet sammen med forloveden min Kai-Robert og våre to dyr; Bentley og Eevee. På bursdagen min den 23. januar 2016 fikk jeg den beste bursdagsgaven noensinne og fødte den første sønnen vår, Liam Elander <3 Jeg har en lidenskap for skjønnhet, foto, interiør, mat og trening - og på bloggen min vil du kunne lese om alt dette samt hvordan det er å være en ung mamma! :-) Kontakt: annelinsta@hotmail.com
    • Visit my profile
  • Kategorier
  • Arkiv
  • Hei! Mitt navn er Annelin, jeg er 21 år gammel og bor for tiden ute på landet sammen med forloveden min Kai-Robert og våre to dyr; Bentley og Eevee. På bursdagen min den 23. januar 2016 fikk jeg den beste bursdagsgaven noensinne og fødte den første sønnen vår, Liam Elander <3 Jeg har en lidenskap for skjønnhet, foto, interiør, mat og trening - og på bloggen min vil du kunne lese om alt dette samt hvordan det er å være en ung mamma! :-) Kontakt: annelinsta@hotmail.com

    Visit my profile

    Categories

    Archive

    16.11.2017, 17:23

    Christmas Card Inspo

    På førstkommende søndag skal vi til fotografen og ta bilder til årets julekort! Jeg har faktisk aldri tatt bilder til jul profesjonelt før, men det er noe jeg gleder meg til og føler er litt koselig å ha som tradisjon i familien. Tidligere i dag fant jeg litt inspirasjon på google og pinterest til hvordan vi kan ta bildene. Jeg liker spesielt godt bildet over her, så en skal ikke se bort i fra at vi prøver oss på et sånn et. ;-) Ellers liker jeg også litt de glamorøse julekortene The Kardashians alltid kommer med hvert år - så kan hende vi kjører på med den slags vri også. Vi får se! :-) Under her kan dere se litt mer inspirasjon jeg fant: 

    Vi skal ta bildene hos Siri Frøiland som vi alltid går til. Vi får som regel bildene utrolig fort, og jeg gleder meg til å vise dere resultatet :-D 

    15.11.2017, 11:27

    A sweet kinda morning

    #annonse

    God morgen kjære du <3 Først og fremst vil jeg si tusen takk for all støtte jeg har mottatt etter innlegget jeg postet i forgårs. Det var virkelig ikke lett for meg og jeg er alltid skikkelig nervøs etter at jeg har postet slike dype innlegg. Det beroliger meg dog alltid litt å få tilbakemeldinger og kommentarer fra dere, så det skal dere vite - at jeg setter stor pris på når dere tar dere tid til å skrive til meg, noe som også gir meg mer lyst til å blogge. Har du ikke lest innlegget jeg snakker om enda så kan du lese det ved å trykke: HER

    Så, over til noe litt annet. I dag startet jeg dagen på en skikkelig deilig måte! Lydbok i sengen og kakao i kaffekoppen. Det blir jo nesten ikke bedre enn det. :-) Akkurat nå kan du også få prøve ut @fabel.no / www.fabel.no helt gratis i hele 4 uker! Alt du trenger å gjøre er å sende LYTT til 2280 og deretter laste ned appen. Her har de mange favoritter - noen jeg liker spesielt godt er Fifty Shades, The Hunger Games, Twilight og Snømannen av Jo Nesbø. Det er heller ingen bindingstid, så her er det masse kos for null øre. ;-) 

    13.11.2017, 18:48

    Skilsmissebarn

    Det var alltid noe som ikke stemte på et eller annet plan i livet mitt, enten det var med venner eller familie, steforeldre eller stesøsken, flytting, bytting av skole. Det var alltid så usikkert og utrygt. Eller, etter at foreldrene mine gikk fra hverandre ble det sånn, da jeg var 6 år. Alltid nye mennesker å forholde seg til, som igjen ble dratt fra meg når foreldrene mine til slutt gikk fra de nye kjærestene sine. Så mange nye hus, nye "starter", nye søsken, nye foreldre, nye lærere, nye klassekamerater og nye venner. Jeg har gått på tre forskjellige barneskoler, og har per i dag ingen barndomsvenner.

    Det har ikke vært lett å vokse opp som skilsmissebarn. Rett etter at foreldrene mine gikk fra hverandre bodde jeg ikke sammen med søsteren min. Hun tok mor med seg mens jeg ble boende hos far. Jeg var på det tidspunktet 6 år og hun var 3. Vi så hverandre kun i helgene etter det helt frem til jeg begynte i 5. klasse. 

    Det gjorde det enda vanskeligere å flytte til nye steder - for jeg var liksom alltid alene. Alene første skoledag og alene i friminuttene. De fleste ikke forstod heller ikke hva jeg sa i begynnelsen fordi jeg hadde annerledes dialekt, men etterhvert så gikk det seg jo til. Men så, da jeg endelig hadde fått meg noen venner igjen, måtte jeg flytte. Igjen. 

    Det at jeg har blitt revet bort fra så mange relasjoner opp gjennom livet mitt har definitivt satt sine spor. I starten av tenårene tror jeg nok jeg hadde fortrengt alt litt. Jeg var en glad og tøysete jente som gjorde det bra på skolen. Hun som ble sett på som hun morsomme i gjengen faktisk. Hadde det ikke vært for at jeg har fått hjertet mitt knust av flere nære, tror jeg at jeg hadde vært en annen plass i dag.

    Livet mitt har alltid vært vanskelig. Jeg har alltid vært hun nye, hun som det er lett å baksnakke av en eller annen grunn. Hun som det er lett å utestenge og trykke ned. Jeg virker kanskje sterk på utsiden - for jeg er utadvendt, ærlig, og det blir også sett på som selvsikkert, men det er ikke alltid jeg er det. Det var jeg I ALLE FALL ikke før. Jeg tok til meg ting lett, fordi jeg var så usikker på meg selv. Jeg var usikker på alt! Ingenting i livet mitt var jo stabilt. Jeg kunne jo ikke vite om jeg plutselig måtte pakke alle sakene mine, flytte å begynne på en ny skole igjen. All den jobben jeg hadde gjort, forgjeves. For ja, vennene jeg hadde fått, forsvant. Det var ikke sosiale medier på den tiden vet dere. Men av og til så traff jeg faktisk på noen av de gamle venninnen mine, og da fikk jeg alltid høre ting folk hadde sagt etter at jeg hadde dratt:  "Ja! Hun hadde jo så lange hår på armene, æsj...", "hun snakket så rart", "hun så ut som en gutt", "hun var stygg,". Det var ingen som savnet meg. Dette var rett før jeg begynte i 5. klasse. 

    // meg til venstre og søsteren min til høyre. // 

    Per i dag så har jeg null kontakt med stesøsken og steforeldre jeg har hatt opp gjennom livet mitt. Jeg har en som jeg så og si ser på som min egen bror, som er fra pappa sitt siste forhold, men han er den eneste. Det er ganske rart det, fra å bo med noen i flere år til å aldri se dem igjen. For å være helt ærlig skulle jeg ønske det hadde blitt gjort en større innsats for at vi barna skulle fått opprettholdt kontakten med de "ekstra-foreldrene" vi fikk. De var jo med på å oppdra oss de også, men så, poof! Borte vekk.  

    Å skrive dette bringer tilbake mange vonde minner, selv om dette er mindre enn en brøkdel av alt. Skulle jeg skrevet alt kunne helt seriøst ha skrevet en bokserie eller noe sånt. Men jeg kjenner at dette er nok for i kveld. Blir alltid helt tappet for energi når jeg dypper foten ned i minner fra fortiden.

    Innlegget har ikke noe poeng sånn sett, annet enn at dere som har barn sammen og har gått fra hverandre, tenk på barnet oppi det hele. Ikke flytt inn med den nye kjæresten din med en gang, eller flytt land og strand med ungen din for å kunne bo med den nye kjæresten din - gjentatte ganger.. Ta hensyn til hvordan barnet føler det ovenfor den nye kjæresten din og ikke gå for fort frem! For meg har det vært helt forferdelig å bytte så mange skoler, nye steforeldre, venner og stesøsken. Det har ødelagt mye for meg, og slår rot i mange problemer jeg har med meg selv den dag i dag. 

    // Meg som 14 år, rett før det gikk galt. //

    Del gjerne.

    12.11.2017, 21:26

    Gratulerer med farsdagen

    Takk for at du alltid står ved min side, støtter meg, løfter meg opp og har gitt meg den største gaven i livet. <3 Liam kommer garantert til å arve mange flotte kvaliteter og egenskaper fra deg. Gratulerer med farsdagen, vi elsker deg. 

    +
    Load more
    hits